Stein Vidar Loftås: 85 prosent av unge voksne i Nord-Norge føler en sterk tilknytning til landsdelen. I denne episoden av Nord-Norge i verden skal vi se på hovedfunnene i Kunnskapsbankens store undersøkelser blant unge voksne i nord. Dette er Nord-Norge i verden, mitt navn er Stein Vidar Loftås.
Stein Vidar Loftås: For femte år på rad har Kunnskapsbanken for Nord-Norge undersøkt hva som er viktig for unge voksne. Det har de gjort gjennom undersøkelsen Barometer X, og mer enn 1.000 unge i aldersgruppen 18-34 år har svart på undersøkelsen. Den strekker seg over temaer som karrieremuligheter, livskvalitet, bærekraft, privat økonomi, diskriminering og tilfredshet med kommunale tjenester. Det siste er jo veldig i vinden nå for tiden. Det er også enda flere temaer og spørsmål som inngår i denne undersøkelsen. Nå har vi med oss ansvarlig redaktør av Kunnskapsbanken, Jeanette Gundersen. Hjertelig velkommen, Jeanette!
Jeanette Gundersen: Takk!
Stein Vidar Loftås: Vi spør de unge menneskene hva de tenker og mener. Hvorfor er det så viktig å finne ut av dette?
Jeanette Gundersen: Det handler om å ha kunnskap og innsikt om det man faktisk diskuterer. Og det er jo veldig mange som diskuterer de unge voksne, og tillegger dem kanskje meninger som de egentlig ikke har. Siden 2019 har vi spurt om hva de faktisk er opptatte av, slik at man skal kunne ha et godt kunnskapsgrunnlag om hva de unge voksne faktisk sier.
Stein Vidar Loftås: Du har selvfølgelig nilest både på svarene i år og på svarene fra tidligere. Hvis du skal beskrive det på en litt sånn overskriftsmessig måte, er det positivt eller negativt det bildet de unge har av Nord-Norge?
Jeanette Gundersen: Overordna vil jeg si at det er positivt. Vi ser jo at – som du nevnte i innledningen – at mange kjenner på en sterk tilknytning til Nord-Norge. Og den tilknytningen er jo sterkere til landsdelen enn hva det er til byen og kommunen de bor i. Og så er det viktig å ha med seg at de tingene som vi måler i denne undersøkelsen, er jo mange forhold som påvirker inn på om det er jobb og karrieremuligheter, om det er tjenestetilbudet. Så er det jo ting som tar tid å endre.
Stein Vidar Loftås: Mmm.
Jeanette Gundersen: Så vi ser jo ikke fra år til år så store endringer, men vi husker jo tilbake fra første måling der det ikke var så mange som så jobb og karrieremulighetene i landsdelen. Som mange aktører har jobbet med for å kunne endre, da. Så alt i alt så vil man jo ikke se markante, store forskjeller i svarene fra år til år, men det er den lange tidslinjen som er viktig i denne målingen.
Stein Vidar Loftås: Ja, og vi har gjort dette siden 2019. Vi begynner å få bra med data etter hvert, og du sier at på noen av parametrene så ser vi en utvikling, men er det slik at det hopper fra år til år, eller er det en jevn progresjon i riktig eller eventuelt i feil retning?
Jeanette Gundersen: Ja, vi vil se at det er små forskjeller egentlig fra år til år, og så er det hendelser som kan påvirke at svarene varierer veldig mye. Hvis vi husker tilbake til pandemien, så så vi at mange unge voksne mistet deltidsjobben sin. Det påvirker da både privatøkonomien, men også hva de vektlegger i det å ha en jobb eller valg av arbeidsgiver. Så sånne typer hendelser vil jo kunne spille inn. Vi ser også nå i årets undersøkelse blant annet det med innbyggerinvolvering inn mot de avgjørelsene som kommunen tar og skal ta fremover, at det også er noe som noe lavere enn tidligere år.
Stein Vidar Loftås: Vi vet jo at kommunene står i en veldig krevende situasjon, så dette kan jo ha sammenheng, og det vil vi jo kanskje få svaret på neste år, når budsjettene etter hvert skal finne sin helt nye balanse. Men hvis du ser på årets undersøkelse, er det noe som er spesielt positivt? Hva er den viktigste positive tendensen?
Jeanette Gundersen: Helt klart at så mange som 80 prosent sier at Nord-Norge er et godt sted å bo. Vi ser jo at flertallet sier at det er gode karrieremuligheter i landsdelen. Og mange snakker om at de unge drar, men vi ser jo i våre funn – og det har vi sett hvert eneste år – at flesteparten av de unge har tenkt å bli boende her innen det har gått fem år. Det er jo gode ting å ha med seg. For man blir jo veldig opptatt av de negative trekkene og utviklingen, da.
Stein Vidar Loftås: Det er menneskelig, det. Å være opptatt av ting som må forbedres. Men det er jo viktig å løfte frem det som er positivt. Folk vil bli. Er det noen utfordringer som tydelig trekkes frem i årets undersøkelse?
Jeanette Gundersen: Ja, jeg tenker jo det at det er så få som mener at fylkeskommunen eller kommunen jobber for innbyggernes beste, og også det at man involverer innbyggerne i de beslutningene som skal tas. Og som vi har sett flere år, så ser vi jo at de unge er misfornøyd med blant annet tjenestetilbudet i kommunene, og det varierer jo veldig basert på hvor sentralt man bor i kommuner eller byer, da.
Stein Vidar Loftås: Dette er interessant, og det er jo slik at vi tidligere har slått fast at veldig mange unge er hjemmehørende i én kommune, men så bor de i realiteten i en annen kommune. Bare sånn at vi forstår hvordan vi skal tolke resultatene. En ungdom fra Dyrøy som bor i Tromsø: Svarer han på bakgrunn av Tromsø eller svarer han på bakgrunn av Dyrøy?
Jeanette Gundersen: Det er litt vanskelig å si. Det kan jo være at man da svarer at de bor i Tromsø kommune, at man da svarer basert på de funnene. Fra andre rapporter som vi har i Kunnskapsbanken, så vet vi jo at Tromsø kommune har flere innbyggere enn hva som er folkeregistrert, nettopp på bakgrunn av studenter. Og så vet vi jo at store byer som Tromsø, Bodø, men også lenger sør, altså Trondheim, Oslo, Bergen, har jo kanskje et annet tjenestetilbud som de kan tilby. Det er kortere avstander, og det er flere innbyggere, som gjør at det kanskje er enklere å holde mange av de tingene som de unge sier i livet, da.
Stein Vidar Loftås: Men hva er det viktigste for et ungt menneske som skal bestemme seg for om han eller hun eller hen skal bo her eller der? Hva er det viktigste?
Jeanette Gundersen: Primært så ser vi jo at det er gode jobbmuligheter, altså gode karrieremuligheter. Men hvis vi ser på det med tjenestetilbudet som vi var inne på nå, så ser vi jo at helsetjenester alltid har vært på topp og er fortsatt på topp. Og vi husker tilbake at det har vært store diskusjoner rundt sentraliseringen av helsetjenester i nord. I tillegg så ser vi at reisekostnader er noe som er veldig viktig for de fleste, men som svært få er fornøyd med. Så man har en veldig stor avstand i hva man da ønsker, og hva man faktisk alt oppnår. Det kjenner vi jo igjen fra undersøkelsen Attraktive Nord-Norge, der man har spurt enda flere nordlendinger fra 15 til 74 år, som også peker på det samme, at reisekostnadene er for høye. Og det kan gjøre at man da ønsker å ikke lenger bo i den kommunen eller i Nord-Norge som overordnet.
Stein Vidar Loftås: Hvis vi da trekker dette tilbake til demografien som vi har snakket om veldig mange ganger i denne podkasten: Hvis man er misfornøyd med tjenestetilbudet, hvis man er misfornøyd med kostnadene for å reise, er dette drivere for den demografiske utviklingen, har vi belegg for å si det?
Jeanette Gundersen: Jeg synes det er vanskelig å skulle sette et fasitsvar. At det skulle være det eneste – hvis vi hadde hatt bedre flytilbud og lavere priser, så hadde flere blitt boende her. Man ser jo at de tre hovedårsakene som trekkes frem som flyttegrunner, både i Barometer X, men også i andre undersøkelser, er jo jobb- og karrieremuligheter, det er det å ha et nettverk på plassen som man bor på, og også studier. Og det er jo bevegelsen i alle de demografiske trendene som man ser i hele Nord-Norge. Og så skiller jo Nord-Norge seg særskilt ut på nettopp det med reisekostnader. Og reisetiden er også noe som folk vektlegger. Og det handler jo om om man kanskje ønsker å besøke venner og familie eller dra på ferie, så kan kostnaden bli for stor, og da kan det være en av årsakene til at folk ønsker å dra. Men en annen ting som vi også ser, er jo det med tilknytning. Jeg var inne på at mange unge føler seg sterkt tilknyttet til landsdelen, og så ser vi at de som har lav tilknytning til landsdelen, er de som har større sannsynlighet for ikke å bo i landsdelen om fem år. Det samme gjelder de som ikke ser jobb- og karrieremulighetene som finnes – også de peker på det som en årsak til at de mest sannsynlig ikke ønsker å bo i landsdelen fremover.
Stein Vidar Loftås: Ganske naturlig når du legger det frem på den måten.
Jeanette Gundersen: Mmmm.
Stein Vidar Loftås: Så må vi selvfølgelig etter hvert bli tydeligere på hva vi gjør med det. Men du sier at veldig mange unge mener at Nord-Norge er et bra sted å bo. Eller en bra region å bo i, er vel mer korrekt å si. Du trekker også frem, som en positiv utvikling, at flere ser karrieremulighetene. Men det er bare 56 prosent som ser karrieremulighetene som gode i landsdelen. Hva kan vi gjøre? Hva kan det offentlige gjøre? Det beste hadde jo vært at de som hadde lyst til å bo her, også så at det var gode karrieremuligheter. Litt mer likt enn det tallene indikerer. Hva bør vi gjøre?
Jeanette Gundersen: Vi har ikke noen tall å sammenligne med, så vi vet ikke om 56 prosent er høyt sammenlignet med andre deler av landet. Det er andre regioner som også har pekt på at det er vanskelig å se jobb- og karrieremulighetene. Funnene våre viser at jobb- og karrieremuligheter er en flyttårsak i hele landet. Men hvis vi skal peke på noe konkret som man kan jobbe med, så er det å lyse ut stillingene. Det har vært et mantra som vi har gjentatt svært mange ganger. Vi vet at mange norske arbeidsgivere ikke lyser ut de stillingene de har tilgjengelig. Og så er det også det: Hva skriver man i en stillingsutlysning? Selv om de unge har på topp at et godt sosialt miljø på jobb er viktig, men hva er et godt sosialt miljø? Hva vektlegger man med det sosiale miljøet? Da må man gjøre det enda tydeligere, sånn at man kan se at dette er den riktige plassen for meg. Det å kunne jobbe med interessene sine er også de unge opptatt av. Da er det jo å synliggjøre, ok, men hva har du faktisk talt å tilby? Et annet viktig poeng er jo at svært mange av de unge sier jo først at de skal ta en etter- og videreutdanning innen det har gått ti år. Og her er det også interessant å se at det er de som allerede har høy utdanning, som forventer at de skal ta høyere utdanning om ei tid, da. Da er det også at arbeidsgivere da synliggjør hvilke karrieremuligheter man har internt, hvilken etterutdanning eller kompetansepåfyll tilbyr man, slik at man som arbeidssøker kan se at dette er en plass der jeg har mulighet til å videreutvikle meg, både som person og som arbeidstaker.
Stein Vidar Loftås: Her peker du på mange ting vi bør gjøre, og i det "vi-et" snakker vi både om privat næringsliv og om det offentlige.
Jeanette Gundersen: Mmmm.
Stein Vidar Loftås: Er vi for lite flinke til å ta det ansvaret? Forstår ikke arbeidsgiveren i landsdelen viktigheten av å hele tiden kunne ha tilgang på riktig arbeidskraft? Eller er det rett og slett bare at man ikke helt har forstått hvordan man skal gjøre det?
Jeanette Gundersen: Jeg tror det heller ikke her kan settes to streker under svaret. Det kan jo være noen som har prøvd, og rett og slett ikke lykkes med å få søkere når man har prøvd å lyse ut, og da er det kanskje enklere å gå til nettverket. Og dem som man kjenner fra før av.
Stein Vidar Loftås: Og billigere?
Jeanette Gundersen: Ja, og helt klart billigere også. Vi lever jo i et samfunn med informasjonsoverflod, og det å skille seg ut som arbeidsgiver blir jo stadig mer krevende. Vi har lav arbeidsledighet, vi har høy sysselsetting, så det er jo nesten litt sånn at det er arbeidstakerne som i mye større grad kan velge å vrake. Og da er det kanskje viktigere å kunne skille seg ut, og da virkelig være tydelig på hvordan lyser man utstillingen, hvordan synliggjør man egentlig de jobbene som er her. Selv om mange arbeidsgivere sier at de ikke lyser ut stillingene, så vet vi jo at det er mange som prøver, men det er nok enda flere som kan bli enda flinkere til det. Og konkurransen om arbeidskraften kommer til å bli enda tøffere i tida fremover. Nå er det jo ikke bare det private som skal rekruttere, eller det offentlige, vi vet jo at Forsvaret også skal opp med enormt mange stillinger også i Nord-Norge, så den totale konkurransen om arbeidskraft kommer til å bli enda mer krevende i tida som kommer. Og konkurransen er ikke lokal eller regional, den er global.
Stein Vidar Loftås: Og for de som måtte lure på det, så er det ikke arbeidsledighet i Nord-Norge. Vi skynder oss å legge til det, her er det muligheter, og her er det mange jobber ledig. Slik at det skapet også er satt på plass.
Jeanette Gundersen: Mmmm.
Stein Vidar Loftås: Vi må snakke litt om privatøkonomi, for der ser vi en liten endring. Vi ser at syv av ti unge nå er bekymra for privatøkonomien. Og én av fire sier at de ikke har råd til å håndtere uforutsette utgifter uten å måtte låne penger. For det første: Hvorfor har det blitt sånn? Og for det andre: Vet vi om dette her kommer til å ha noe påvirkningsgrad i forhold til de langsiktige planene, altså hvor velger de å være? Vi vet jo at det er bedre betalte jobber hvis du drar til Oslo eller de store byene i landet?
Jeanette Gundersen: Nei, over tid så har vi egentlig sett at unge nordlendinger er litt mer bekymret enn andre ungdommer i andre undersøkelser.
Stein Vidar Loftås: Du er jo nordlending. Hvorfor er det sånn?
Jeanette Gundersen: Nei, det er litt vanskelig. Vi ser jo at mange er svært bekymra for sin egen privatøkonomi. Hele ni prosent sier jo det nå, men som du sier, det er veldig mange som er litt eller gradvis bekymra for sin privatøkonomi. Og det er jo mange her ... det er en ung målgruppe også, mellom dem mellom 18 og 24 år som er under utdanning. Vi vet at det er blitt mange varer, spesielt matvarer, som er blitt dyrere. Leieprisene er blitt dyrere, så det er nok mange ting som påvirker inn på privatøkonomien.
Stein Vidar Loftås: Dyrtid.
Jeanette Gundersen: Dyrtid, rett og slett. Og da har man kanskje ikke mulighet til å sette av en buffer, som gjør at man kan håndtere den regninga som kommer rundt hjørnet. Og det er jo spesielt dem vi ser på undersøkelsen, altså 18 til 24 år, som er mer bekymra. Vi ser også at det er flere kvinner enn menn som er bekymra, og vi ser også at de som ikke har høyere utdanning, er mer bekymret. Vi vet jo at det er forhold som spiller inn i hele befolkninga, rundt bekymring om egen privatøkonomi. Så det å sette av litt penger til dårligere tider er nok lurt.
Stein Vidar Loftås: Diskriminering er jo noe vi har spurt om i denne undersøkelsen. Der ser vi at de som har opplevd eller har observert diskriminering, det har falt fra 62 prosent hvis vi går tilbake til 2022, og det er 44 prosent nå i år. Det er fortsatt et ganske høyt tall. Men vet vi hva nedgangen skyldes? Er det alle former for diskriminering vi har tatt inn i dette parameteret?
Jeanette Gundersen: Vi har jo mange ting vi spør om rundt diskriminering. Og her er det jo om man har opplevd selv eller observert. Nå har vi jo et veldig lavt tall sammenlignet med hva vi har sett tidligere år. Men vi vet fra andre undersøkelser at hele én av fem opplevede diskriminering i 2021. Det er et litt gammelt tall sammenlignet med årets. Men det er fortsatt diskriminering med bakgrunn i etnisitet som trekkes fram. Og også seksuell trakassering, eller på bakgrunn av kjønn og alder. Det er jo flest blant de yngste som har opplevd eller observert diskriminering – da snakker vi om alderen 18-24 år. Så det er helt klart at det fortsatt er en viktig problemstilling. Jeg har ikke noen direkte forklaring på hvorfor man ser en nedgang i diskrimineringstallene, men vi vet jo at debattklimaet er hardt. Og det gjør jo også at mange kanskje da ikke ytrer den meningen som de ønsker, selv om dette er en anonym undersøkelse.
Stein Vidar Loftås: Men det er positivt at det går ned, men vi kan være enige om at 44 prosent som har opplevd eller sett, det er fortsatt et altfor høyt tall?
Jeanette Gundersen: Ja, absolutt.
Stein Vidar Loftås: Så er det dette med bærekraft. Det er flere enn meg som lar seg overraske stadig vekk over at fokuset virker å … Ja, det svekkes. Det ser vi når vi spør bedriftsledere, og nærmest alle lag av folket. Det ser vi også når vi spør de unge, kanskje ekstra overraskende der. Færre unge vektlegger bærekraft når de kjøper varer og tjenester. Og andelen som mener at det er viktig å reise på en miljøvennlig måte, har falt fra 47 prosent i 2022 til 35 prosent i år. Hva er det som skjer med de unges bevissthet rundt bærekraft?
Jeanette Gundersen: Jeg tror det er et sammensatt problem. Vi vet jo at vi står i mange kriser. Det er krig i Europa, det er en klimakrise. Og da kommer bærekraft, klimaet, også på toppen av det hele. Vi vet også at, som vi var nettopp inne på, dette med privatøkonomi. Det kan gjøre det vanskeligere å ta bærekraftige valg i hverdagen, fordi man kanskje opplever at man ikke har råd. Men det er jo kanskje akkurat der man har muligheten til å kunne gjøre noe bedring i privatøkonomien sin med tanke på å kaste mat og så videre. Det med å reise på en miljøvennlig måte overrasker meg egentlig ikke så mye at det har gått ned. Vi har ikke tog i store deler av Nord-Norge, som er en god måte å begrense utslipp på. Så at den har gått ned, det er jeg ikke så overrasket over.
Stein Vidar Loftås: Mangel på alternativer?
Jeanette Gundersen: Mangel på alternativer, helt klart.
Stein Vidar Loftås: Og økonomi, som da spiller inn.
Jeanette Gundersen: Ja, det tror jeg.
Stein Vidar Loftås: Det er uansett et rødt flagg, det bør det være for alle som ...
Jeanette Gundersen: Ja, men så tror jeg det er viktig at man ikke tenker at de unge ikke er opptatt av bærekraft og klima. Dette er en generasjon som har vokst opp med det i ryggmargen. Den stiller andre typer krav også. Vi ser jo at det er noe som opptar dem, men når man på en måte må velge mellom to onder, hvis man skal si det sånn, så er det kanskje andre kortvarige konsekvenser man tenker mer på. Det ser vi også i bærekraftsbarometeret, som vi lanserte i mai, som er den største nasjonale målingen på bærekraft som vi har, og der ser vi også at bærekraft er blitt litt mindre viktig. Men der er jo andre ting, som krig, som jeg var inne på, og også klimakrisen, trukket frem som den store bekymringen.
Stein Vidar Loftås: Så det er ikke blitt mindre viktig, det er bare andre ting som er blitt enda mer viktig?
Jeanette Gundersen: Ja, absolutt.
Stein Vidar Loftås: Helt til slutt, Jeanette. Unge i Nord-Norge peker på økonomiske utfordringer og prioriteringer av karriere som hovedårsaken til at det fødes færre barn. 80 prosent av de spurte mener at store utgifter er en viktig faktor. 70 prosent tror at karriereprioriteringer spiller en rolle. Og fødselsratene er jo lave, det har de vært over år, og de er for så vidt også lave i hele den vestlige verden. Er dette på en måte et svar som vi bare kunne forvente å få, eller er det noe vi absolutt bør ta på høyt alvor i vår landsdel?
Jeanette Gundersen: Vi har jo en negativ demografisk utvikling, og det er selvfølgelig utfordrende. At det fødes så få barn som det gjøres. Dette er jo en høyaktuell diskusjon. Vi har målt dette over et par år, da vi har stilt det samme spørsmålet. Vi vet at det er nedsatt et utvalg som også skal undersøke hvorfor det fødes så få barn i hele Norge. Men som man ser nå, så pekes det på at det er for store utgifter. Så da bruker man de riktige virkemidlene når man ser at denne her, altså de unge, peker på at det er for dyrt, rett og slett. Ellers er det det med jobb og karriere som også løftes fram som en årsak til at man ønsker å prioritere det, og da utsetter man kanskje også å få barn. Og det ser vi jo igjen i tallene, at snittet for fødealder er vel nå over 30 år, så da er man kanskje ferdig med utdanningen og kommer ut i jobb, og det gjør at man utsetter det å få barn. Men et interessant poeng er jo det at to av tre tror det at unge flytter sørover er årsaken til at det fødes så få barn. Mens på den andre siden sier de fleste at de har tenkt å bli boende. Så også hos de unge er det etablert en sannhet, at det er de unge som drar. Det er derfor det fødes så få barn. Samtidig som man ser at i hele Norge er fødselstallene lave. Så det henger jo egentlig ikke helt sammen. Og basert på de funnene fra i år og i fjor, så tror jeg nok at det er en sammensatt problemstilling. Så det er økonomi, det er jobb og karriere, det er det at man kanskje ikke finner passende bolig for å skulle utvide familien. Vi vet jo at igangsettingen i Nord-Norge og i hele Norge er lav, og det påvirker jo også da at man kanskje ikke har muligheten til å finne en passende eller stor nok bolig for å kunne utvide familien. Men å gi noe fasitsvar syns jeg er vanskelig. Jeg er spent på hva utvalget som er satt ned kommer fram til, men at det er en viktig problemstilling, det tror jeg helt klart. Men som vi ser, så er det mange ulike forhold som spiller inn, da. Og de vil nok variere, avhengig av hvem du spør.
Stein Vidar Loftås: Så kan vi legge til at fødselstallene falt også før dyrtiden. De falt mens boligprisene var relativt … ja, lavere enn det de er i dag. Så dette er en utvikling vi har sett over tid.
Jeanette Gundersen: Ja, det er jo ikke en ny utvikling. Fødselstallene har gått ned siden 1970, så det er ikke noe nytt vi snakker om. Og det er flere forhold som spiller inn. Det er flere som tar høyere utdanning. Det er flere som er opptatt av jobb og karriere, og det er nok noen forhold som kan forklare det hele, men det er jo ikke nytt at vi har lave fødselstall, verken i Norge eller i resten av den vestlige verden.
Stein Vidar Loftås: Tusen takk for at du kunne være med oss og dra oss gjennom årets undersøkelse av Barometer X, som alle de som måtte være interessert til å lese mer om, kan gå på kbnn.no, kunnskapsbanken vår, så kan man lese hele rapporten. Takk skal du ha, Jeanette!
Jeanette Gundersen: Takk!
Stein Vidar Loftås: Ja, årets utgave av Barometer X viser vel egentlig at de grafene vi har sett siden 2019, mer eller mindre fortsetter i samme retning som vi har sett. Så forsterkes det selvfølgelig av dyrtid, mange forhold forsterkes av dyrtid. Selvfølgelig det som har med privatøkonomi å gjøre, men vi hører også Jeanette si at dette med å ta bærekraftige valg, det påvirkes av at man har mindre penger enn det man har hatt. Ikke så veldig vanskelig å forstå, kanskje. Vi får håpe at det bikker, når økonomien etter hvert kanskje kommer i en litt grønnere sone enn de har vært. Så ser vi at veldig mange unge mener at Nord-Norge er en god region å bo i. Det er et veldig godt utgangspunkt. Ennå er det ikke nok mennesker som tror på karrieremulighetene i Nord-Norge, men de er der. Om dere ikke leser rapporten, så kan dere i hvert fall vite at det er jobb til alle, og her er karrieremuligheter for alle. Men arbeidsgiverne har fortsatt et ansvar for å løfte frem alt det som er bra med sin arbeidsplass, i tillegg til alt det som er bra med lokalmiljøene i nord.
