I en undersøkelse utført på oppdrag for Kunnskapsbanken for Nord-Norge peker respondentene i nord blant annet på stabile arbeidsplasser, industri og kompetansemiljøer som viktige faktorer som skaper attraktive jobbmuligheter. Svarene gir et tydelig bilde av at jobbmuligheter forstås som noe mer enn enkeltstillinger: Det handler om langsiktig næringsutvikling, kompetansearbeidsplasser og lokale ringvirkninger.
65 prosent mener det er gode jobbmuligheter der de bor
65 prosent av innbyggerne i Nord-Norge mener det er gode jobbmuligheter der de bor. Utdanningsnivå, sentralitet og flyttehistorikk har stor betydning for hvem som mener jobbmulighetene er gode – og hvem som ikke gjør det.
Syv hovedfunn
65 prosent av innbyggerne i Nord-Norge mener det er gode jobbmuligheter der de bor, men vurderingene varierer betydelig mellom grupper.
Utdanningsnivå har stor betydning for jobboptimisme, der 65 prosent av dem med høyere utdanning er positive, mot kun 50 prosent blant dem med grunnskole som høyeste utdanning.
Arbeidsmarkedet i Nord-Norge etterspør i økende grad formell kompetanse, samtidig som over 50 prosent av bedriftene melder om mangel på kvalifisert arbeidskraft, noe som peker mot et tydelig kompetansegap.
Innbyggere med videregående utdanning vurderer oftere jobbmulighetene som middels eller dårlige enn dem med høyere utdanning, til tross for stor etterspørsel etter faglært arbeidskraft.
Sentralitet er en av de sterkeste forklaringsfaktorene, der kun 49 prosent i de minst sentrale kommunene mener jobbmulighetene er gode, mot 68 prosent i de mellomsentrale kommunene.
Forskjeller mellom fylker forklares i stor grad av kommunestruktur, og i de minst sentrale kommunene er jobboptimismen lavest i Troms (46 prosent), etterfulgt av Nordland (51 prosent) og Finnmark (50 prosent).
Innflyttere er mest fornøyd med jobbmulighetene, mens tilbakeflyttere er minst fornøyd, noe som henger sammen med at innflyttere ofte flytter for jobb, mens tilbakeflyttere oftere flytter av familiære årsaker til kommuner med svakere arbeidsmarked.
Om undersøkelsen
Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2025 og er en oppfølging av en tilsvarende undersøkelse fra høsten 2023, på oppdrag fra Kunnskapsbanken for Nord-Norge.
Utvalget består av 2.400 innbyggere i Nord-Norge og 1.000 innbyggere i Sør-Norge i alderen 15–65 år. Det er trukket like mange respondenter fra Finnmark, Troms og Nordland.
Det endelige utvalget i Nord-Norge er vektet etter kjønn, alder og fylke, slik at det er representativt for befolkningen i Nord-Norge.
Det endelige utvalget i Sør-Norge er vektet etter kjønn, alder og sentralitet, og er representativt for befolkningen i Sør-Norge.
Undersøkelsen kartlegger fem forhold knyttet til bostedet: Trivsel, tilhørighet, framtidsoptimisme, åpenhet og aksept for ulike meninger.
I tillegg kartlegges 14 ulike flyttemotiver, blant annet jobb og karrieremuligheter, økonomi og boutgifter samt nærhet til venner og familie.
Undersøkelsen er planlagt og analysert av Telemarksforsking, mens datainnsamlingen er gjennomført av Norstat.
Høyere utdanning gir større jobboptimisme
Opplevelsen av gode jobbmuligheter på bostedet varierer tydelig med utdanningsnivå: Mens 65 prosent av innbyggere med høyere utdanning mener bostedet har gode jobbmuligheter, mener kun 50 prosent blant innbyggere med grunnskole som høyeste utdanning det samme.
Andel som mener at det er gode jobbmuligheter på bostedet sitt, gruppert etter utdanningsnivå.
Resultatene kan indikere at arbeidsmarkedet i Nord-Norge i økende grad etterspør formell kompetanse. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at antall sysselsatte med over fire års høyere utdanning har mer enn doblet seg fra 2008 til 2024, mens det er blitt færre med grunnskole som høyest fullførte utdanning.
Likevel viser Forventningsbarometeret for Nord-Norge 2025 at over 50 prosent av bedriftene i nord har problemer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft, blant annet innen bygg og anlegg, varehandel og tjenesteyting.
At innbyggere som har grunnskoleutdanning som høyeste utdannelse i mindre grad mener at det er gode jobbmuligheter på bostedet, kan henge sammen med at bedriftene på bostedet først og fremst ser etter faglært arbeidskraft. Dette peker mot et kompetansegap mellom etterspurt og tilgjengelig kompetanse.
Et kjønnsdelt arbeidsmarked spiller inn
Det er en klar overvekt av kvinner med høyere utdanning i utvalget (56 prosent), sammenlignet med menn (40 prosent). Forskjeller i jobboptimisme mellom utdanningsgruppene kan derfor også henge sammen med kjønnsforskjeller i arbeidsmarkedet.
Konjunkturbarometeret for Nord-Norge 2025 peker på at kommuner med høy andel sysselsatte kvinner også har et høyere utdanningsnivå i befolkningen. Videre har kommuner med høy andel sysselsatte menn lavere utdanningsnivå og næringsstruktur preget av industri, fiskeri, oppdrett og forsvar.
Personer med lavere utdanning er ofte mer sårbare for konjunktursvingninger og nedleggelser enn personer med høyere utdannelse.
Dette kan påvirke forventninger til jobbmuligheter i disse gruppene.
Videregående utdanning – et paradoks i arbeidsmarkedet
Et interessant funn i undersøkelsen er at innbyggere med videregående utdanning oftere vurderer jobbmulighetene som middels eller dårlige, sammenlignet med dem med høyere utdanning. Dette framstår som et paradoks, ettersom mange bedrifter etterspør faglært arbeidskraft.
En mulig forklaring er at deler av den videregående kompetansen ikke samsvarer godt nok med næringslivets behov. Mismatch mellom utdanning og etterspørsel kan føre til at jobbmulighetene oppleves som begrensede, selv i et arbeidsmarked med rekrutteringsutfordringer.
Samtidig svekker funnene forestillingen om at høyt utdannede mangler jobbmuligheter i Nord-Norge. Tvert imot er det denne gruppen som er mest fornøyd med arbeidsmarkedet på bostedet sitt.
Det må bemerkes at fordelingen av utdanningsnivå blant respondentene i undersøkelsen avviker noe fra den faktiske fordelingen i befolkningen i Nord-Norge. Innbyggere med høyere utdanning er overrepresentert i undersøkelsen, mens innbyggere med grunnskole som høyeste utdannelse er underrepresentert. Dette kan påvirke resultatene i undersøkelsen.
Utfordringer i distriktskommunene
Kommuners sentralitet har stor betydning for hvordan jobbmulighetene oppleves. I de minst sentrale kommunene mener kun 49 prosent at det finnes gode jobbmuligheter, mot 68 prosent i de mellomsentrale kommunene.
Hva menes med sentralitet?
Sentralitet beskriver hvor tett det er mellom mennesker, arbeidsplasser og servicetilbud. I mer sentrale kommuner har innbyggerne kortere reiseavstand til jobb, utdanning og tjenester.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har utarbeidet en sentralitetsindeks som rangerer alle kommuner etter tilgang på arbeidsplasser og tjenester innenfor praktisk reisetid. Indeksen består av seks klasser:
Klasse 1: mest sentrale kommuner
Klasse 6: minst sentrale kommuner
I Nord-Norge er Tromsø og Bodø de mest sentrale kommunene (klasse 3), etterfulgt av blant annet Alta, Hammerfest, Harstad, Narvik, Rana og Sortland (klasse 4). 16 kommuner ligger i klasse 5, mens 56 kommuner er i klasse 6.
I denne analysen grupperes:
klasse 3 og 4 som mellomsentrale kommuner
klasse 5 og 6 som minst sentrale kommuner
Andel som mener det er gode jobbmuligheter på bostedet sitt, gruppert etter sentralitet.
Opplevelsen blant innbyggere i de minst sentrale kommunene tilsvarer nivået blant personer med grunnskoleutdanning – uavhengig av hvilket fylke de bor i.
Når vi ser på fylker isolert, mener 63 prosent i Troms at jobbmulighetene er gode. Tilsvarende tall er 59 prosent i Nordland og Finnmark.
Forskjellene skyldes først og fremst ulik grad av sentralitet. Ser vi kun på de minst sentrale kommunene, er andelen som opplever gode jobbmuligheter lavest i Troms (46 prosent), fulgt av Nordland (51 prosent) og Finnmark (50 prosent).
Andel som mener det er gode jobbmuligheter på bostedet sitt, gruppert etter sentralitet (de minst sentrale kommunene) og fylker.
I Troms inkluderer de minst sentrale kommunene blant annet Kvænangen og Balsfjord. Disse kommunenes nærhet til Tromsø ser ut til å forsterke opplevelsen av sentraliseringskrefter og relativt svakere lokale jobbmuligheter.
Det er en sterk sammenheng mellom sentralitet og arbeidsplassvekst. Distriktskommuner har oftere nedgang i antall arbeidsplasser, mens mer sentrale kommuner har vekst. Dette samsvarer godt med innbyggernes vurderinger av jobbmulighetene der de bor.
Innflyttere er mest fornøyd – tilbakeflyttere mindre
Opplevelsen av jobbmuligheter varierer også med flyttehistorikk. Innflyttere er mest fornøyd med jobbmulighetene på bostedet sitt, etterfulgt av dem som har bodd i kommunen hele livet. Tilbakeflyttere er minst fornøyd.
Dette henger trolig sammen med motivasjon for flytting:
Innflyttere har ofte flyttet til Nord-Norge fordi de allerede har fått jobb
Tilbakeflyttere flytter oftere hjem av familiære eller sosiale årsaker, også til kommuner med færre jobbmuligheter
Tilbakeflyttere bosetter seg ofte i minst sentrale kommuner, der jobboptimismen generelt er lavere.
Slik skiller vi mellom gruppene
I denne artikkelen deler vi befolkningen i tre grupper basert på flyttehistorikk:
De som har bodd på samme sted hele livet
Innflyttere
Tilbakeflyttere
Innflyttere er definert som personer som er flyttet inn til en kommune som de tidligere ikke har vært bosatt i.
Tilbakeflyttere er personer som har flyttet tilbake til en kommune hvor de tidligere har vært bostedsregistrert.