61 prosent av unge i Nord-Norge mellom 15 og 22 år hadde sommerjobb i fjor. Det er nesten 10 prosentpoeng flere enn i 2015, og godt over landsgjennomsnittet på 53 prosent.
61 prosent av landsdelens 46.400 unge mellom 15 og 22 år hadde sommerjobb i 2025. Det tilsvarer 28.200 personer.
Andelen med sommerjobb er nesten 10 prosentpoeng høyere enn i 2015 og godt over landsgjennomsnittet på 53 prosent.
Sommereffekten er størst blant de yngste (15–16 år): Andelen med jobb økte fra 17 til 34 prosent fra første halvår til sommermånedene, fra 2.000 til nær 3.900 unge.
Antallet arbeidsforhold økte med 5.200 i juli og august sammenlignet med gjennomsnittet for første halvår. Dette er de rene sommerjobbene.
Blant unge innvandrere hadde 44 prosent sommerjobb, mot 71 prosent blant norskfødte med to norskfødte foreldre.
Beiarn (85 prosent) og Båtsfjord (79 prosent) hadde den høyeste andelen unge med sommerjobb, mens Nesna (39 prosent) hadde den laveste.
For mange unge er sommerjobben det første møtet med arbeidslivet. Den gir erfaring, inntekt og innsikt i ulike næringer, samtidig som den er en viktig rekrutteringsarena og en nødvendig kilde til arbeidskraft i sesongbaserte næringer.
Tidlig tilknytning til arbeidslivet har også en sosial side. Den styrker kompetanse, nettverk og motivasjon, og kan bidra til å forebygge utenforskap.
I denne artikkelen regnes en ung person (15–22 år) som å ha sommerjobb hvis personen mottok lønn fra én eller flere arbeidsgivere i juli og/eller august.
Definisjonen omfatter også unge som har deltidsjobb gjennom hele året. Avtjening av verneplikt regnes som et arbeidsforhold i statistikken.
Mange unge har ekstrajobb gjennom hele året, men toppen kommer i juli og august. I 2025 bodde det 46.400 unge mellom 15 og 22 år i landsdelen. Av disse jobbet 28.200, eller 61 prosent, i sommermånedene. Andelen var nesten 10 prosentpoeng høyere enn i 2015 og godt over landsgjennomsnittet på 53 prosent.
Tallene i denne artikkelen er hentet fra Microdata.no, som er en analyseplattform fra Statistisk sentralbyrå og Sikt. Plattformen gir tilgang til registerdata, blant annet opplysninger om lønn og arbeidsforhold fra a-ordningen.
Få av de yngste (15–16 år) jobber gjennom året, men sommereffekten er tydelig. I gjennomsnitt hadde 17 prosent jobb i perioden fra januar til juni, mens andelen økte til 34 prosent i sommermånedene. Det tilsvarer en økning fra 2.000 til nærmere 3.900 unge. Andelen som har jobb etter sommeren og fram mot jul, er også langt høyere enn i perioden før sommeren.
Andelen med jobb øker raskt med alderen. Blant 17–18-åringene hadde i gjennomsnitt 62 prosent jobb i sommermånedene, 2.200 flere enn gjennomsnittet for månedene før sommeren.
Blant unge mellom 19 og 22 år har de fleste jobb gjennom hele året, og utslaget i sommermånedene er mindre. På det meste hadde nesten tre av fire i disse aldersgruppene jobb. At andelen er noe høyere blant 19–20-åringer enn blant 21–22-åringer, skyldes trolig verneplikten, som regnes som et arbeidsforhold i statistikken. I underkant av 1.000 unge avtjente verneplikt i sommermånedene.
Sammenlignet med gjennomsnittet for første halvår var det 5.200 flere arbeidsforhold i juli og august for de fire aldersgruppene samlet. Dette er de rene sommerjobbene – sesongbaserte jobber som mange virksomheter er avhengige av i sommermånedene.
Blant unge innvandrere i landsdelen hadde i underkant av 44 prosent sommerjobb i minst én av månedene juli og august. Andelen var likevel om lag ett prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet.
Hva forskjellen skyldes, er uklart. Svakere nettverk, mindre kjennskap til hvordan arbeidsmarkedet fungerer, foreldre med svakere tilknytning til arbeidslivet, språk og diskriminering kan være medvirkende årsaker. Nettverk er en viktig rekrutteringskanal for mange virksomheter i Nord-Norge.
Andelen med sommerjobb er høyest blant unge med to norskfødte foreldre. Blant dem som selv er født i utlandet, hadde 72 prosent sommerjobb, mens andelen blant dem som er født i Norge var 71 prosent.
Andelen unge med sommerjobb varierer betydelig mellom kommunene. Landbrukskommunen Beiarn og fiskerikommunen Båtsfjord ligger øverst, med henholdsvis 85 og 79 prosent. Begge kommunene har imidlertid svært få innbyggere i de aktuelle aldersgruppene.
Nesna har den laveste andelen, med 39 prosent. En mulig forklaring er det høye antallet studenter ved Nord universitets studiested i kommunen, kombinert med et begrenset lokalt arbeidsmarked. Mange av studentene reiser trolig også til hjemkommunen for å jobbe om sommeren.
De fleste sommerjobbene i 2025 var innen salgsyrker, og ni av ti av disse var butikkmedarbeidere. Nest størst var pleie- og omsorgsyrkene, der mange jobbet som pleiemedarbeidere eller barnehage- og skolefritidsassistenter. Yrker innen personlig tjenesteyting omfatter store deler av reiselivsnæringen, blant annet servitører, kokker og bartendere.
Gjennomsnittsinntekten for unge med jobb i juli 2024 var 20.500 kroner før skatt i Nord-Norge, godt over landsgjennomsnittet på 18.700 kroner. Norge har ingen lovfestet minstelønn. I flere bransjer reguleres lønnen gjennom tariffavtaler, mens den i andre avtales individuelt.
Inntekten øker tydelig med alderen. De yngste (15–16 år) tjente minst, med 7.500 kroner i gjennomsnitt, mens de eldste (21–22 år) tjente 30.700 kroner.
Loppa og Nesseby hadde den høyeste gjennomsnittsinntekten fra sommerjobb, med henholdsvis 28.252 og 27.175 kroner. I den andre enden av skalaen ligger Beiarn med 16.968 kroner og Hattfjelldal med 16.634 kroner. De to største bykommunene, Tromsø og Bodø, er også blant kommunene med lavest gjennomsnittsinntekt for unge med sommerjobb.
Blant dem som hadde sommerjobb, hadde unge innvandrere den høyeste gjennomsnittsinntekten: 21.300 kroner, mot 20.600 kroner for norskfødte med to norskfødte foreldre. En mulig forklaring er seleksjon: De som lykkes med å få sommerjobb, er ofte litt eldre, har sterkere tilknytning til arbeidsmarkedet og ender oftere i jobber med høyere lønn eller flere arbeidstimer.
Også arbeidstiden i juli varierer betydelig mellom kommunene. Unge i Moskenes jobbet mest, med i gjennomsnitt 79,7 timer, mens unge i Røst jobbet minst, med 31,8 timer. Gjennomsnittet for landsdelen var 58 timer. Unge innvandrere skilte seg tydelig ut ved å jobbe vesentlig mer, med nær 73 timer i gjennomsnitt.
Samlet tegner tallene et bilde av et sommerarbeidsmarked som fungerer godt i Nord-Norge, og som gir mange unge en viktig inngang til arbeidslivet. Samtidig er forskjellene tydelige, både mellom kommuner og mellom ulike grupper. Særlig den lave deltakelsen blant unge innvandrere peker på et potensial som i dag ikke utnyttes fullt ut.
Sommerjobben er ofte det første steget inn i arbeidslivet, og manglende tilgang kan derfor bidra til å forsterke utenforskap over tid. Å legge til rette for at flere unge får denne erfaringen, kan være et viktig tiltak både for den enkelte og for et arbeidsliv med økende behov for arbeidskraft.
Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.