De viktigste hovedfunnene
63 prosent av bedriftene i Nord-Norge forventer uendret antall ansatte det neste året.
-
20 prosent forventer vekst i sysselsettingen, mens 17 prosent forventer nedgang.
-
Forventningene til sysselsettingen er i hovedsak stabile sammenlignet med 2025.
-
Varehandelen har snudd fra nedgang til vekst og har nå de høyeste forventningene til økt bemanning.
-
Bygg og anlegg har de svakeste utsiktene, med størst andel som forventer reduksjon i ansatte.
-
Industrien har også svekket seg, med økt andel bedrifter som forventer nedbemanning.
-
Fiskeri og akvakultur og tjenesteyting har stabile forventninger, med balanse mellom vekst og nedgang.
-
Større bedrifter har større forventninger om både vekst og reduksjon, og dermed mindre tro på stabil utvikling.
-
Forventningene varierer geografisk, med høyest vekstforventninger i Finnmark.
Andelen som forventer uendret bemanning i årets første Forventningsbarometer for Nord-Norge er nokså lik målingene i 2025, men litt lavere enn høsten 2024, da 72 prosent forventet stabil utvikling i antall ansatte.
Forventningene til vekst i antall ansatte er større blant bedrifter med en omsetning på over ti millioner kroner, sammenlignet med bedrifter med lavere omsetning. Samtidig har bedrifter med over 50 millioner kroner i omsetning også større forventninger om reduksjon i antall ansatte. Dette viser at de største bedriftene i større grad enn andre både ser for seg vekst og reduksjon, og dermed i mindre grad tror på en stabil utvikling i sysselsettingen.
Forventet utvikling i antall ansatte.
Forventningene til sysselsetting våren 2026 er lavere i både industrien og bygg- og anleggsbransjen enn for et halvt år siden. Andelen bedrifter som forventer vekst i antall ansatte er omtrent lik som i høstens måling (23 prosent i begge bransjene), men andelen som forventer reduksjon, har økt. I industrien har andelen som forventer reduksjon i sysselsettingen økt fra 10 til 20 prosent. I bygg- og anleggsbransjen har andelen som forventer reduksjon i antall ansatte økt fra 20 til 32 prosent, og bransjen har dermed den høyeste andelen som forventer reduksjon. Vekstraten har falt fra 1 prosent i høst til -4 prosent denne våren. Industrien ligger fortsatt på plussiden, men vekstraten har falt fra 7 til 1 prosent i samme tidsperiode.
Forventet utvikling i antall ansatte, fordelt på næring. Trendutvikling.
I varehandel finner vi motsatt utvikling, og forventningene er betydelig høyere nå enn for et halvt år siden. 23 prosent av bedriftene forventer vekst i antall ansatte, en økning på 12 prosentpoeng fra høstens måling, mens 13 prosent forventer reduksjon, ned fra 22 prosent. Fra en vekstrate på -6 prosent i høst, har bransjen nå en positiv vekstrate på 5 prosent. Dermed har varehandel gått fra å ha de klart laveste forventningene til sysselsetting det kommende året, til å være bransjen med de høyeste forventningene. Forventningene til sysselsetting er høyest i Finnmark, hvor over halvparten av bedriftene forventer en økning i antall ansatte. I Nordland og Troms er forventningene lavere, der henholdsvis 13 og 33 prosent forventer økning.
Forventningene blant bedrifter i fiskeri og akvakultur og tjenesteyting er forholdsvis stabile. I fiskeri og akvakultur er det nå like mange som forventer vekst som nedgang (18 prosent). I høstens måling forventet 21 prosent vekst og 17 prosent nedgang. Samlet betyr dette at den samlede vekstraten har gått fra 2 prosent til 0 prosent. I tjenesteyting forventer 19 prosent vekst, omtrent det samme som i høst da andelen var 18 prosent. Andelen som forventer nedgang ligger på 16 prosent, også dette omtrent som i høstens måling (15 prosent). Som i de øvrige bransjene forventer flertallet en stabil utvikling i sysselsettingen.
