55 av 80 kommuner i nord uten ny boligbygging

I 1. kvartal ble det gitt igangsettingstillatelser til 256 boliger i Nord-Norge. Dette er en nedgang på 13 prosent sammenlignet med 1. kvartal i fjor. I samme periode ble det fullført 353 boliger, som er en klar økning fra det historisk lave nivået på 171 boliger i 1. kvartal i fjor.

Ser man på landet som helhet, har igangsettingen flatet ut etter et kraftig fall gjennom 2023 og 2024. Prognosesenteret venter kun svak vekst framover. De siste 12 månedene ble det gitt igangsettingstillatelser til 19.556 boliger i Norge, 3 prosent over foregående 12-månedersperiode.

I samme periode ble 18.262 boliger fullført nasjonalt, en nedgang på 23 prosent fra foregående 12-månedersperiode. Fullføringstallene har dermed falt markant siden begynnelsen av 2023, og er nå lavere enn igangsettingen. Det reflekterer den lave byggeaktiviteten de siste årene, og indikerer at tilførselen av nye boliger holder seg lav også framover.

Nord-Norge: Igangsettingen ned 18 prosent på et år

I Nord-Norge ble det gitt igangsettingstillatelser til 1.306 boliger de siste 12 månedene, 18 prosent lavere enn i den foregående 12-månedersperioden. Selv om nedgangen avtar, ligger nivået svært lavt i historisk perspektiv.

Antall fullførte boliger de siste 12 månedene var 1.430, en svak økning fra 12-månedstallet etter 4. kvartal 2025. Nivået er likevel 14 prosent lavere enn for ett år siden, og klart under tidligere normalnivå for landsdelen.

256 boliger igangsatt i 1. kvartal – Troms drar opp

Boligbyggingen i Nord-Norge falt i 1. kvartal 2026 sammenlignet med samme kvartal i fjor. Det ble gitt igangsettingstillatelser til 256 boliger, mot 294 i 1. kvartal 2025 – en nedgang på 13 prosent. På landsbasis ble det gitt tillatelser til 5.134 boliger, ned 11 prosent fra året før.

Troms trakk landsdelen opp og sto for det meste av aktiviteten. I fylket ble det gitt tillatelser til 166 boliger, en økning på 14 prosent fra 1. kvartal 2025. Nordland falt kraftig til 42 boliger, mot 135 boliger året før. Finnmark økte fra 13 til 48 boliger, men nivået er lavt og preget av store årlige variasjoner.

Samlet ligger igangsettingen klart under nivået før 2023, da snittet for landsdelen var over 500 boliger i 1. kvartal.

Nord-Norges andel av nasjonal boligbygging fortsatt lav

Nord-Norges andel av den nasjonale boligbyggingen var 5 prosent i 1. kvartal 2026. Andelen er høyere enn bunnivået i 2024, men fortsatt klart lavere enn før 2023. I årene før nedgangen utgjorde Nord-Norge i snitt rundt 7 prosent av igangsettingen i 1. kvartal på landsbasis.

Fullføringen mer enn doblet, men fortsatt under snittet

Den lave igangsettingen i 2023 og 2024 har gitt færre fullførte boliger både regionalt og nasjonalt. I 1. kvartal 2026 ble det fullført 353 boliger i Nord-Norge, en klar økning fra det historisk lave nivået på 171 boliger i 1. kvartal 2025.

På landsbasis ble 4.098 boliger fullført, betydelig lavere enn i 1. kvartal 2025. Selv om fullføringen økte i Nord-Norge, ligger nivået fortsatt godt under snittet før 2023, som var rundt 540 boliger i 1. kvartal.

Den lave igangsettingen de siste årene bidrar til at tilførselen av nye boliger også framover holder seg lav.

Distriktene står for flertallet av byggingen

Antall igangsettingstillatelser i bykommunene falt fra 154 boliger i 1. kvartal 2025 til 105 boliger i 1. kvartal 2026, en nedgang på 32 prosent. Nedgangen kan i hovedsak knyttes til lavere aktivitet i Bodø og Tromsø. Alta trekker i motsatt retning med en økning fra 1. kvartal 2025 til 1. kvartal 2026.

I distriktskommunene økte antall igangsettingstillatelser med 8 prosent i samme periode, først og fremst drevet av økt igangsetting i Målselv kommune. I 1. kvartal 2026 ble det gitt tillatelser til 151 boliger i distriktskommunene i Nord-Norge. Det innebærer at 59 prosent av igangsettingstillatelsene i landsdelen ble gitt i kommuner med sentralitetsklasse 5 og 6.

Historisk har boligbyggingen i Nord-Norge variert mer fra periode til periode i bykommunene enn i distriktskommunene.

55 kommuner uten boligbygging

Boligbyggingen i Nord-Norge er konsentrert til et begrenset antall kommuner. I 1. kvartal 2026 ble det gitt igangsettingstillatelser i 25 av 80 kommuner i landsdelen. 55 kommuner hadde ingen igangsettingstillatelser, og ti kommuner hadde tillatelse til kun én bolig.

Fordelingen varierer mellom fylkene. I Nordland ble det gitt igangsettingstillatelse til én eller flere boliger i 12 av 41 kommuner, og fem kommuner sto for 76 prosent av boligbyggingen. I Troms hadde 11 av 21 kommuner ingen boligbygging i 1. kvartal, mens et fåtall kommuner sto for størstedelen av igangsettingen. I Finnmark ble alle nye boliger igangsatt i tre av 18 kommuner.

Tallene viser at boligbyggingen i Nord-Norge fortsatt er sårbar og i stor grad avhenger av aktiviteten i et begrenset antall kommuner, særlig i perioder med lav samlet igangsetting.

Statistisk sentralbyrås (SSB) analyser av livsløpsflytting viser at mange av dem som bidrar til befolkningsvekst og aktivitet i nord, særlig i Finnmark og deler av Troms, er midlertidig bosatt. Det kan forklare hvorfor økt aktivitet i enkelte perioder ikke nødvendigvis gir varig høyere boligbygging.

Nordland: Kraftig fall, fem kommuner driver det meste

Boligbyggingen i Nordland var svært lav i 1. kvartal 2026. Det ble gitt 42 igangsettingstillatelser, fordelt på 12 av fylkets 41 kommuner. Syv av ti kommuner i Nordland hadde dermed ingen boligbygging i perioden.

Hamarøy hadde flest igangsettinger med 11 boliger, fulgt av Bodø og Saltdal med henholdsvis syv og seks boliger, og Vågan og Sortland med fire boliger hver. Disse fem kommunene sto samlet for 76 prosent av igangsettingen i Nordland.

Nesna hadde den største nedgangen i absolutte tall, fra 36 igangsettingstillatelser i 1. kvartal 2025 til 0 i år. Blant kommunene som fortsatt har boligbygging, kom det største fallet i Bodø, der antallet gikk fra 28 til syv boliger. Utviklingen illustrerer hvor konsentrert og sårbar boligbyggingen i Nordland er når aktivitetsnivået faller.

Troms: Målselv driver veksten

Troms økte igangsettingen av nye boliger med 14 prosent i 1. kvartal sammenlignet med samme kvartal i fjor. Det ble gitt igangsettingstillatelser i 10 av 21 kommuner, mens 11 kommuner ikke hadde noen registrerte igangsettinger i perioden.

Boligbyggingen var sterkt konsentrert. Målselv, Tromsø og Karlsøy sto til sammen for 92 prosent av igangsettingen i fylket. Målselv hadde flest igangsettinger med 84 boliger, en økning på 73 boliger fra 1. kvartal 2025. Karlsøy fulgte med 13 boliger, etter ikke å ha hatt noen igangsettinger i samme periode året før.

Tromsø, som sto for størstedelen av boligbyggingen i Troms i 1. kvartal 2025, hadde en tydelig nedgang. I 1. kvartal 2026 ble det gitt igangsettingstillatelser til 55 boliger i Tromsø – mer enn en halvering fra året før. Utviklingen illustrerer hvordan boligbyggingen i Troms i stor grad påvirkes av aktiviteten i et lite antall kommuner, og hvordan enkeltprosjekter gir store utslag i kvartalstallene.

Finnmark: Alta står for 77 prosent av byggingen

Boligbyggingen i Finnmark var svært begrenset i 1. kvartal. Det ble gitt igangsettingstillatelser i tre av 18 kommuner, til totalt 48 boliger.

Boligbyggingen var sterkt konsentrert. Alta står alene for 37 boliger – 77 prosent av igangsettingen i fylket. De øvrige tillatelsene ble gitt i Vadsø (10 boliger) og Loppa (1 bolig).

Tallene understreker hvor sårbar boligbyggingen i Finnmark er, og hvordan aktiviteten i stor grad avhenger av enkeltprosjekter i et svært begrenset antall kommuner.

Nyboligsalget flatt – under historisk normalnivå

Nyboligsalget i Nord-Norge viste flat utvikling i mars 2026, basert på månedlig rapportering fra Boligprodusentenes Forening. Etter flere år med fall tok salget seg opp i 2024, men nivået er fortsatt lavt i historisk perspektiv.

I mars var det registrert et 12-måneders rullerende salg på 793 nye boliger i landsdelen. Salget ligger om lag på samme nivå som året før, men høyere enn bunnivået våren 2024.

Også på nasjonalt nivå er utviklingen svak. Nyboligsalget i Norge falt med 7 prosent de siste 12 månedene sammenlignet med tilsvarende periode året før.

Den svake utviklingen i nyboligsalget begrenser utbyggernes mulighet til å starte nye prosjekter, og bidrar dermed til lav igangsetting og fullføring framover. Endrede renteforventninger – fra forventede kutt til én til to renteøkninger i 2026 – kombinert med høye byggekostnader og økt usikkerhet blant boligkjøpere, trekker i retning av et fortsatt lavt nyboligsalg.