4 av 10 bedrifter forventer en økning i volum

Forventningsbarometeret for Nord-Norge viser at andelen som forventer en økning i volum (enheter produsert eller solgt) er omtrent lik som ved forrige måling, da 40 prosent forventet vekst. 27 prosent av bedriftene forventer en nedgang. Også dette er en andel som er nokså lik den i fjor høst, da 32 prosent forventet det samme. Sammenlignet med høsten 2025 har nesten samtlige bransjer høyere forventninger til volumvekst denne våren. Unntakene er tjenesteyting og bygg og anlegg, der forventningene er omtrent uendret.

De høyeste forventningene til volumvekst finner vi i varehandel. Her forventer 54 prosent av bedriftene en økning i volum det kommende året, mens 21 prosent forventer nedgang – den laveste andelen blant alle bransjene. Forventningene samsvarer med tall fra NHO som viser at volumet i varehandel økte med 5,1 prosent i januar 2026 sammenlignet med samme måned i fjor. Prognosene for norsk detaljhandel peker også mot videre volumvekst gjennom 2026. Også i industrinæringen har forventningene økt, noe som hovedsakelig skyldes at andelen bedrifter som forventer nedgang, har gått ned. 41 prosent av industribedriftene forventer vekst, mens 23 prosent forventer nedgang. For seks måneder siden var tilsvarende andeler 39 og 32 prosent.

Bygg- og anleggsbransjen har de laveste forventningene til volum det kommende året, og er den eneste bransjen der flere bedrifter forventer nedgang enn vekst. 30 prosent ser for seg økt volum, mens 38 prosent forventer en nedgang. Dette er nokså likt som i høstens måling, da 33 prosent forventet vekst og 43 prosent forventet nedgang.

Det overordnede bildet er nokså likt for omsetning og volum. Varehandel, fiskeri og akvakultur, tjenesteyting og industri har alle positive vekstrater på begge indikatorene. I tillegg har varehandel, fiskeri og akvakultur og industri høyere forventninger til både omsetning og volum enn ved høstens måling. For tjenesteyting er situasjonen tilnærmet uendret sammenlignet med høstens måling, både når det gjelder omsetning og volum. Bygg- og anleggsbransjen har de laveste forventningene av samtlige bransjer, på begge indikatorene.

Enkelte bransjer har større forventninger til omsetning enn til volum, blant annet fiskeri og akvakultur. En mulig forklaring på dette er prisjusteringer i bransjen, noe som påvirker omsetningen i større grad enn antall enheter som produseres og/eller selges. I tillegg bidrar kvotereduksjoner og handelshindringer i markedet til volumnedgang for flere villfangede arter.

Forventningene til prisøkning og kostnadsnivå holder seg stabilt høye

56 prosent av bedriftene forventer vekst i utsalgsprisene det kommende året, en andel som er omtrent som i fjor høst (52 prosent). 14 prosent forventer nedgang, mens 30 prosent forventer stabile priser. Bedrifter med lav omsetning (under 100.000 kroner) har lavere forventninger til prisøkning sammenlignet med bedrifter med større omsetning.

Samtlige bransjer har en positiv vekstrate når det gjelder prisøkning. Sammenlignet med høsten 2025 har imidlertid de fleste bransjene litt lavere forventninger til utsalgsprisene i vårens måling. Unntakene er fiskeri og akvakultur og tjenesteyting, hvor andelen som forventer vekst er nå høyere enn for seks måneder siden.

Forventningene til prisøkning er størst i varehandel og fiskeri og akvakultur der omtrent to av tre bedrifter forventer økte utsalgspriser. I disse bransjene forventer kun 8 prosent en prisnedgang. I fiskeri og akvakultur har forventningene steget siden i høst, da 57 prosent forventet prisvekst. Oppgangen kommer til tross for at eksportverdien har falt i starten av 2026. En medvirkende faktor er at den norske kronen har styrket seg, noe som svekker valutaeffekten som tidligere bidro positivt til eksportinntektene.

Også innen tjenesteyting har forventningene til prisvekst økt det siste halve året. I fjor høst forventet 46 prosent av bedriftene høyere utsalgspriser, mens andelen nå har økt til 55 prosent. Samtidig er andelen som forventer prisnedgang uendret på 15 prosent. Dette betyr at flere av bedriftene som tidligere forventet stabile priser, nå ser for seg vekst.

Mens forventningene i fiskeri og akvakultur og tjenesteyting har styrket seg de siste seks månedene, har forventningene falt noe i varehandelen. Andelen bedrifter som forventer prisvekst har gått ned fra 72 prosent i høst til 65 prosent i vår. Andelen som forventer prisnedgang, har imidlertid holdt seg stabil. Det er noen fylkesvise forskjeller, der bedriftene i Finnmark i noe større grad forventer prisvekst, sammenlignet med bedriftene i Nordland og Troms. Også i industrien er forventningene noe lavere i vårens måling enn i høst. Andelen som forventer nedgang i utsalgsprisene, har økt fra 7 til 15 prosent. Samtidig forventer 58 prosent prisvekst, mens 28 prosent forventer stabil utvikling.

I bygg- og anleggsbransjen er forventningene tilnærmet uendret fra høstens måling. Selv om pilen peker svakt ned, er andelen som forventer vekst og nedgang omtrent den samme som for seks måneder siden. Nå forventer 45 prosent prisvekst, mens 22 prosent ser for seg nedgang, mot 47 og 19 prosent i høst. Bransjen har dermed de laveste forventningene til utsalgspriser, en posisjon den stort sett har hatt siden våren 2023. Det er likevel noen geografiske forskjeller. Bedriftene i Finnmark har noe høyere forventninger til prisvekst enn bedriftene i Troms og Nordland. Kun 5 prosent av bedriftene i Finnmark forventer nedgang, noe som er en lavere andel enn i de øvrige fylkene (henholdsvis 18 og 28 prosent).

Også forventningene til kostnadsnivået holder seg stabilt høye blant bedriftene i Nord-Norge. Nesten syv av ti bedrifter forventer økte kostnader de neste 12 månedene, en andel som er nokså lik som ved begge målingene i 2025, da henholdsvis 61 og 60 prosent svarte det samme. Sammenlignet med høsten 2024 har forventningene imidlertid økt, da 56 prosent forventet høyere kostnader. 21 prosent forventer stabil utvikling, mens 11 prosent forventer nedgang i kostnadsnivået – også dette omtrent like andeler som i høst (henholdsvis 26 og 13 prosent). Som ved høstens måling er det fortsatt flere bedrifter som forventer vekst i kostnadsnivå enn i utsalgspris.

Forventningene til økte kostnader er lavere blant de minste bedriftene, både målt i antall ansatte og omsetning. Seks av ti bedrifter med færre enn fem ansatte forventer høyere kostnader, sammenlignet med rundt åtte av ti blant bedrifter med 20 ansatte eller flere. Blant bedrifter med under 100.000 kroner i omsetning forventer litt under halvparten økte kostnader, mens andelene blant bedrifter med høyere omsetning ligger mellom 58 og 81 prosent.

De høyeste forventningene til økte kostnader finner vi i varehandelen, der hele 83 prosent forventer vekst i kostnadsnivået. Kun 2 prosent forventer en reduksjon. Til sammenligning viste forrige måling at 67 prosent forventet økte kostnader, mens 17 prosent forventet reduksjon. Forventningene til økte kostnader er størst i Finnmark, der samtlige bedrifter tror på vekst. I Nordland og Troms er andelene noe lavere, med henholdsvis 79 og 81 prosent som forventer økte kostnader.

Også i bygg og anlegg og tjenesteyting er forventningene justert litt opp fra høsten 2025. I bygg og anlegg forventer nå 60 prosent høyere kostnader, opp fra 55 prosent i høst. I tjenesteyting har andelen økt fra 60 til 65 prosent. Flere bedriftsledere i både bygg og anlegg og tjenesteyting er frustrerte over høye kostnader:

I bygg- og anleggsbransjen er forventningene til økte kostnader særlig store innen håndverk, der nesten syv av ti bedrifter forventer en økning i kostnadsnivået, og kun 6 prosent forventer nedgang.

I industrien ser vi motsatt utvikling. Andelen som forventer reduksjon i kostnadsnivået, har økt fra 3 prosent i høst til 15 prosent i vår. Samtidig har andelen som forventer økte kostnader steget fra 70 til 78 prosent. Samlet sett innebærer dette en liten nedgang i bransjens netto forventning, fra 33 prosent i høst til 31 prosent i vår. Også innen fiskeri og akvakultur er forventningene noe lavere denne våren sammenlignet med høsten 2025. Selv om andelen bedrifter som forventer økte kostnader har økt fra 57 til 62 prosent, er det samtidig flere som nå ser for seg en nedgang. 18 prosent forventer lavere kostnader, mot 9 prosent i fjor høst. Dette trekker den samlede forventningen litt ned.