En ny rapport fra Kunnskapsbanken for Nord-Norge viser at planlagte investeringer for mer enn 150 milliarder kroner i Nord-Norge mangler sikret strøm. I tillegg står nær 60 milliarder kroner i investeringer i kø for å få kraft, mens potensielle prosjekter for ytterligere 90 milliarder kroner kan bli lagt bort før de i det hele tatt søker om nettilknytning.

I denne episoden av Nord-Norge i verden ser vi nærmere på konsekvensene av kraftmangelen og flaskehalsene i strømnettet.

Geir Håvard Hanssen, regiondirektør i NHO Arktis, mener kraft nå er den største enkeltbarrieren for vekst og utvikling i store deler av Nord-Norge. Han peker på at manglende kapasitet allerede har ført til at prosjekter er lagt på is, og frykter at de største konsekvensene først blir synlige om 10–15 år gjennom tapte arbeidsplasser og lavere verdiskaping.

Men løsningen handler ikke bare om å produsere mer kraft og bygge ut strømnettet. Daglig leder Frank Matillas i Kvitebjørn Varme viser hvordan fjernvarme kan frigjøre kapasitet ved å bruke overskuddsenergi fra blant annet avfallsforbrenning til oppvarming.

I Tromsø avlaster fjernvarmen strømnettet med rundt 55 MW på de kaldeste timene. Kvitebjørn Varme arbeider også med karbonfangst, utnyttelse av overskuddsvarme fra datasentre og lagring av varme i fjellet til bruk om vinteren.

Under kan du se video av episoden og lese alt som ble sagt:

▾

Stein Vidar Loftås: Planlagte investeringer for mer enn 150 milliarder kroner står i fare for å gå i bakken etter at Statnett i april i år sa at de stopper reservasjon av ny kraft nord for Svartisen. Hva betyr dette for næringslivet og for næringsutviklingen i Nord-Norge? Jeg tror dere allerede aner svaret, men vi skal si mer om det i denne episoden av Nord-Norge i verden. Mitt navn er Stein Vidar Loftås.

▾

Stein Vidar Loftås: Menon Economics har gjort en analyse for Kunnskapsbanken for Nord-Norge, som forteller oss at mer enn 150 milliarder kroner i planlagte investeringer i Nord-Norge nord for Svartisen mangler sikret strøm. Eller for å si det litt mer folkelig: Kommer ikke til å bli noe av. I tillegg er det nesten 60 milliarder kroner i investeringer som står i kø for å få strøm. Og man tror at 90 milliarder potensielle investeringskroner bare rett og slett lar være å søke fordi man har fått med seg at det ikke er strøm å få. Dette er selvfølgelig ikke noe mindre enn en krise for landsdelen. Om litt skal vi snakke med daglig leder i Kvitebjørn Varme, Frank Matillas. Men først: Geir Håvard Hanssen tiltrådte bare for noen få uker siden som ny regiondirektør i NHO Arktis. Og han kom rett fra jobben som leder for fornybar utvikling i Troms Kraft. Så han har sittet på produsentsiden. Nå er han på den siden av bordet der han skal snakke sine medlemmers sak, også opp mot kraftbransjen og de som har behov for kraft. Så hjertelig velkommen til Nord-Norge i verden, Geir Håvard!

Geir Håvard Hanssen: Tusen takk!

Stein Vidar Loftås: Og gratulerer med ny jobb. Det er lov å si ennå, er det ikke det?

Geir Håvard Hanssen: Ja, nå har vi passert den første måneden her, men ja da, det er fortsatt ferskt. Det føles nytt.

Stein Vidar Loftås: Du føler deg ny igjen. Det er bra. Det har sine fordeler òg å være ny. Du: Når du har tiltrådt stillingen, og jeg vet at du er rundt og besøker medlemmene dine, hva er det de ønsker å snakke med deg om? Hva er det som brenner der ute, for å bruke et sånt begrep?

Geir Håvard Hanssen: Næringslivet i Nord-Norge er veldig opptatt av hvordan rammebetingelsene er for at de skal kunne drive med sin virksomhet. Og da er det forutsigbare rammebetingelser som er det aller, aller viktigste. Det handler om fornuftig skattepolitikk. Det handler om veier, det handler om flytilbud. Det handler om at de skal ha de mulighetene de trenger for å drive.

Stein Vidar Loftås: Har de det, syns de?

Geir Håvard Hanssen: Nja, det er utfordrende på enkelte områder. Uten tvil. Så det er ting å jobbe med.

Stein Vidar Loftås: Kraft, da? Vi skal pensle dette inn på kraft og det som vi egentlig har kalt for en liten katastrofe, nemlig strømkutten nord for Svartisen. Hva sier de til deg om muligheten for å få kraft nok til å drive med det de driver med?

Geir Håvard Hanssen: Kraft er nok den enkeltfaktoren som utgjør den største barrieren for vekst og utvikling i – ja, egentlig Nordland, Troms og Finnmark, men Nordland da nord for Svartisen og Troms og Finnmark nord for Kobbelv, som er rett sør for Narvik. Der er det en flaskehals i nettet. Og kraftsituasjonen nord for Ofoten, den er anstrengt.

Stein Vidar Loftås: Så kommer du, som jeg sa innledningsvis, fra kraftbransjen. Du har vært i Troms Kraft i en rekke år. Denne køen som vi nå har blitt veldig bevisst på, som jeg tror mange av oss ikke kanskje tenkte over tidligere ... La meg spørre på en annen måte: Hva visste du om det?

Geir Håvard Hanssen: Jeg begynte å jobbe i Troms Kraft i 2022 og kom inn dit for å jobbe med fornybar utvikling og jobbe med ny kraftproduksjon, rett og slett. Og allerede da så vi at det var behov for å produsere mer kraft, særlig i Troms og Finnmark. Og så har jo det blitt enda tydeligere. Da vi var ute i 2022, så ble det litt sånn: «Ok, hvorfor vil dere det her? Strømprisen er lav, det er jo ikke noe problem.» Men i dag er det blitt tydelig at det er et problem. Kraftnettet takler ikke at vi skal overføre den krafta vi har behov for, inn til Nord-Norge. Og vi har for lite kraftproduksjon i Nord-Norge til å serve våre egne bedrifter. Så nå er det kommet veldig høyt opp på agendaen.

Stein Vidar Loftås: Bare for å ta det med én gang: Det å øke produksjonen, som var en av dine oppgaver, hvor lett er det?

Geir Håvard Hanssen: Det viser seg å være veldig vanskelig, det òg. Jeg jobber jo med vindkraft på land. Og det er stor motstand mot det, rett og slett. Og det er mange hensyn man skal ta. Men jeg tror at den folkelige motstanden nok er den største barrieren for at vi skal få det til.

Stein Vidar Loftås: Alle vil ha vindmøller, har jeg hørt noen si, men ingen vil ha det i sin egen bakhage. Det kan være noe i det. Men nå har vi kommet med en rapport som er laget i etterkant av at Statnett sa at vi må stoppe reserveringen av kraft nord for Svartisen. Og for de som ikke er veldig bevandret geografisk, er vi omtrent midt i Nordland fylke. Rapporten slår nå fast at en rekke investeringsprosjekter ... Det kommer til ikke å bli noe av, for å si det sånn. De går rett og slett i bakken. Over 150 milliarder kroner. Er du overraska over det tallet?

Geir Håvard Hanssen: Jeg må si: Investeringer for 150 milliarder i Nord-Norge, det er et formidabelt tall. Og jeg tenker at vi må gjøre det vi kan for at ikke vi skal miste så formidable investeringer. Så er jeg jo veldig glad for at det er drøyt 700 milliarder kroner som ser ut til å kunne la seg realisere, for at det er prosjekter som ikke krever mer enn 5 MW reservasjon av strøm. Men jeg blir litt bekymret for at kraft bidrar til å stoppe så mange gode investeringsprosjekter for landsdelen. Og så er det sånn at når vi snakker om prosjekter som krever mye strøm, så er det gjerne stor industri. Og den store industrien er viktig for de små bedriftene. For det er gjerne de som kjøper tjenester fra dem. Så det er litt bekymringsfullt.

Stein Vidar Loftås: Alt henger sammen med alt?

Geir Håvard Hanssen: Ja, alt henger sammen med alt, men jeg er jo glad for at mange investeringer kan gjennomføres. Og så er jeg bekymra for at 150 milliarder, det er et stort tall.

Stein Vidar Loftås: Og ikke nok med det – nå høres jeg ut som en som selger grønnsakskniver – men ikke nok med det: Det sies òg at en rekke prosjekter nå ikke engang blir søkt om. Vi kunne realisert mye mer enn de 150 milliardene, men man lar være å søke, for man ser det stoppsignalet som er sendt. Når du snakker med medlemmene dine, om enn bare i løpet av noen uker, er det ditt inntrykk at vi kunne ha fått enda flere investeringer hvis ikke dette hadde vært et tema?

Geir Håvard Hanssen: Ja, vi har jo allerede sett at det er bedrifter eller prosjekter som er blitt skrinlagt på grunn av at man ikke ser at man klarer å få kraft tildelt. Midt-Troms hadde et metanolprosjekt i Finnfjordbotn som ble lagt på is. Vi kjenner til prosjekter ute på Bergneset i Balsfjorden som er blitt stoppa på grunn av mangel på strøm. Det som bekymrer meg, er at jeg tror de aller fleste av disse prosjektene hører vi ikke om. Og vi merker det ikke før om 10–15 år, når vi begynner å se: Hvor blir det av arbeidsplassene, hvor blir det av verdiskapingen? Hva er det som skjer i dag? Jo, det var en beslutning som ble tatt for 15 år siden, som vi merker. For de prosjektene som ikke skjedde, de merker vi ikke før da. Så jeg tror det er litt sånn stille. Det foregår mye i det stille, men vi vil merke det til slutt.

Stein Vidar Loftås: Så kan man legge til at mange av prosjektene vil det bli noe av, men ikke i Nord-Norge. Kanskje de fleste stiller seg andre plasser.

Geir Håvard Hanssen: Ja, ja, ja, det er det som er.

Stein Vidar Loftås: Hvis vi går inn på geografien litt mer nøye, da, så ser vi at i Øst-Finnmark så er grensen for å søke satt ned til 1 MW. Kanskje vanskelig for folk å ha et forhold til hva 1 MW er. Det er oppvarming av veldig mange hus, hvis man skal sette det i et perspektiv. Og så ser vi at dette rammer veldig mange bedrifter. Og Øst-Finnmark er jo utpint nok fra før av med det som har skjedd de siste årene, med krig, fraflytting og så videre. Hva hører du fra medlemmene dine i Øst-Finnmark?

Geir Håvard Hanssen: Altså: Øst-Finnmark er i en veldig dramatisk situasjon. Og vi stiller oss alle bak sanksjonene mot Russland. Men de som tar den største konsekvensen av det, det er næringslivet i Øst-Finnmark.

Stein Vidar Loftås: Ja.

Geir Håvard Hanssen: Nå kom det nylig en rapport fra Kirkenes Næringsforening som sier at omsetningen til næringslivet i Øst-Finnmark falt med 1,4 milliarder kroner fra 2023 til 2024. Det er et stort tall i en begrenset region. 80 prosent av grensehandelen er borte. Og det næringslivet som er i Øst-Finnmark, står i en stor omstilling for å prøve å finne nye markeder der hvor man tidligere hadde Russland som et marked. Så situasjonen i Øst-Finnmark er alvorlig. Og da er det jo enda mer frustrerende at vi ser jo på de samme tallene som nå SpareBank 1 Nord-Norge har analysert, at det er vilje til å investere også i Øst-Finnmark, men på grunn av de veldig strenge restriksjonene vi har der, så stopper det aller meste av nye investeringer opp i et samfunn som virkelig trenger investeringer i dag. Så ja, det …

Stein Vidar Loftås: Så her er ikke konsekvensene bare at man ikke får strøm, men det kan jo faktisk bidra til en fraflytting fra området, rett og slett, hvis vi setter det helt på spissen?

Geir Håvard Hanssen: Absolutt. Og man ser det jo også med at når det viktige markedet mot Russland faller bort, så trekker en del nasjonale, store butikkjeder seg ut. Som igjen betyr at de som sitter igjen, kanskje må reise til Alta eller til Tromsø for å få tak i, eller bestille, viktige ting som de ikke kan få tak i lokalt lenger. Som igjen gjør det vanskeligere. Og så, et annet tema, men så kommer det ut en rapport denne uken som peker på hvordan vi skal innrette flytilbudet. Og et av tiltakene som ligger i potten, er å redusere antall flyplasser i Øst-Finnmark. Vi syns ikke det er en god idé i denne situasjonen.

Stein Vidar Loftås: Underlig. På den ene siden snakker man veldig om suverenitetsopprettholdelse og at man må sikre at vi har folk. Men vi gjør egentlig det motsatte.

Geir Håvard Hanssen: Vi gjør det motsatte.

Stein Vidar Loftås: Dette er urovekkende, Geir Håvard, det er jeg sikker på at du er enig med meg i. Parallelt med alt dette snakker vi om investeringer i Forsvaret, altså for Forsvaret, til en verdi av veldig mange milliarder. Statnett har vel sagt at beredskap er et unntak. Så det kan godt hende at vi får til en del ting rundt Forsvaret. Men det går på bekostning av øvrig næringsliv. Er det bra eller dårlig sett fra et NHO-ståsted?

Geir Håvard Hanssen: Nei, altså. Vi må bidra til at vi har strøm til de forsvarsinvesteringene som skal bidra til å ta vare på landet vårt. Det tror jeg alle forstår, det. Og kriteriene for å komme inn i den kategorien, de er ganske strenge. Så er det et viktig poeng med de forsvarsinvesteringene at vi klarer å bidra til at det næringslivet vi har i Nord-Norge, kan ta del i det. Derfor jobber vi i NHO mye med leverandørutvikling, å koordinere dette sånn at nordnorsk næringsliv kan bli en leverandør til Forsvaret når de trenger og skal investere sine penger i landsdelen. Det er ikke enkelt, for der er det etablerte verdikjeder, og du har leverandører som allerede ønsker å holde på sin posisjon. Dette krever både at leverandørene i nord forstår hva Forsvaret har behov for, og så krever det litt politikk og litt holdninger om at det er en ønsket utvikling.

Stein Vidar Loftås: Det hjelper ikke å gi Forsvaret kraft nok til de installasjonene de skal bygge, hvis ikke det lokale næringslivet er der og kan bygge det?

Geir Håvard Hanssen: Nei, det er jo det som er.

Stein Vidar Loftås: Vi får håpe at noen har overblikket her. Av og til kjenner jeg at jeg tviler litt. Jeg får håpe jeg tar feil. Så er det ikke slik at politikerne våre ikke gjør noe oppi dette. De gjør helt sikkert så godt de kan. Et av de tiltakene som de nå nettopp har lagt fram – 7. august gjorde de det – da var det tiltak for å halvere utbyggingstiden for nett. Jeg har ikke gått i detalj gjennom hva som ligger i det, men blant annet sier de at de skal fjerne statsforvalterens innsigelsesrett, som ofte gjør at prosesser tar veldig lang tid. Vil det hjelpe?

Geir Håvard Hanssen: Prosessene tar altfor lang tid. Alt som kan bidra til at det går raskere å bygge kraftnett, det går raskere å bygge kraftproduksjon, det vil bidra positivt. Vi i NHO syns det er positivt at regjeringen nå har gjort et grep hvor man ser på kommunens rolle knyttet til plan- og bygningsloven og prøver å forenkle den prosessen, men samtidig beholde et kommunalt veto. Og hvor man også ser på innsigelsesretten til statsforvalteren. Nå har man fjernet den kun i nettsaker. Det er en bekymring at regjeringen har en overordnet politikk, og de ønsker en utvikling i Norge, mens statsforvalteren sitter og forvalter et regelverk eller forvalter sitt mandat på en slik måte at de stopper mye av den utviklingen. Kanskje det er litt av grunnen til at man ønsker å ta ut innsigelsesretten på nett. Jeg skulle ønske at man også kunne se på det knyttet til kraftproduksjon.

Stein Vidar Loftås: For man må fjerne innsigelsesretten på hele verdikjeden, ellers er det suboptimalt, og du får ikke full effekt av det?

Geir Håvard Hanssen: Det nytter ikke med mer nett hvis du ikke har kraft å putte inn i det nettet. Ikke sant? Og i Troms og Finnmark særlig, eller nord for Svartisen, trenger vi mer kraftproduksjon å putte inn i nettet. Vi trenger ikke bare nett.

Stein Vidar Loftås: Vi skal sende denne episoden til energiministeren vår, det kan du være trygg på. Men du har sittet på andre siden av bordet og har prøvd å bygge ut mer kraftproduksjon i Nord-Norge. Nå hører du om tiltakene som regjeringen gjør. Hvis du hadde fått en time med energiministeren, eller en time med andre stakeholders, og skulle fortalt dem hva de må gjøre, og hva rekkefølgen er, for at vi skal kunne løse dette problemet relativt fort, hva ville du sagt til dem da?

Geir Håvard Hanssen: En nøkkelaktør for denne utviklingen, det er jo Statnett. Og det som er viktig, hvis vi skulle sende et signal til Statnett, er at vi må bygge ned de flaskehalsene som vi har i overføringsnettet i Norge.

Stein Vidar Loftås: Fordi Statnett er ansvarlig for nettet, ikke for kraftproduksjonen?

Geir Håvard Hanssen: Ja, det store nettet, altså transmisjonsnettet i Norge som gjør at vi kan flytte kraften mellom regionene.

Stein Vidar Loftås: Riktig.

Geir Håvard Hanssen: Der er det noen flaskehalser som gjør at den overføringa, den snevres inn enkelte plasser og gjør at du får barrierer som gjør det vanskelig.

Stein Vidar Loftås: Hvorfor er det slik?

Geir Håvard Hanssen: Det er ren fysikk, rett og slett. Nettet i Norge var i sin tid bygd med et regionalt oppdekningskrav, mener jeg det het. Det betyr at vi skulle ha kraftproduksjon og forbruk som matchet, for eksempel i Troms. Etter hvert ser vi at det går ikke i hop. Så i dag henter vi kraft fra andre deler av Norge. Vi henter veldig mye kraft til Troms og Finnmark fra Sverige. Det hjelper oss veldig godt. Men når vi da har et nett som ikke var bygd for det opprinnelig, så får du noen barrierer og noen flaskehalser som gjør at det er vanskelig. Vi trenger å få fjerna de flaskehalsene.

Stein Vidar Loftås: Det lar seg gjøre?

Geir Håvard Hanssen: Ja da. Men det koster penger, og det krever at du må endre på nettet. Du må bygge et sterkere nett, og vi trenger et sterkere nett mellom nord og sør i Norge. Det må vi være positive til, for det vil hjelpe oss veldig godt i forhold til den utviklingen vi ønsker i nord. Hvis jeg hadde møtt energiministeren, så tenker jeg at det viktigste regjeringen kunne gjort, det er å gi lokalpolitikerne i kommunene bedre incentiver til å si ja til ny kraftproduksjon, i alle fall for å utrede ny kraftproduksjon i sin kommune.

Stein Vidar Loftås: Snakker du vindmøller?

Geir Håvard Hanssen: Ja. Det er rett og slett sånn at skal vi ha ny kraftproduksjon, så er det vindkraft på land som er det aller, aller beste alternativet. Den teknologien er her. Den har et lavt miljøfotavtrykk, tro det eller ei. Og den er billig. Det gir oss den billigste strømmen, og billig strøm er et konkurransefortrinn for nordnorsk næringsliv. Det har det vært bestandig. Det holder på å forsvinne.

Stein Vidar Loftås: Hva er det slags incentiver?

Geir Håvard Hanssen: Kommunene i dag får godt betalt for å være vertskommune for et vindkraftverk gjennom produksjonsavgiften. Men fortsatt er det staten som får mest penger når det bygges et vindkraftverk i en kommune. Da tenker jeg at de som ønsker å ta den belastningen, for det er jo en belastning å ha et kraftverk og ha industri i sin kommune, de må få noe igjen for det. Jeg syns kommunene kanskje skal få mer. Så kunne staten ha omfordelt litt av de inntektene de har.

Stein Vidar Loftås: En annen ting jeg ble oppmerksom på da jeg leste rapporten, er det som omhandler datasentre. Man har planlagt en del datasenterbygging i Nord-Norge. Det er faktisk slik at halvparten av det effektvolumet, eller strømmen som står i den køen her, er altså ment til datasentre. Og Narvik står alene for 40 prosent av dette. Er det fornuftig? Nå representerer du selvfølgelig hele næringslivet, også de som driver med datasentre, vil jeg tro. Er det en fornuftig bruk av ... når det er en ressurs som er knapp ...?

Geir Håvard Hanssen: Det er så vanskelig at det er vanskelig å stille spørsmålet.

(latter)

Geir Håvard Hanssen: Det er et vanskelig spørsmål. Men så er det jo også ... Det som er krevende med dette, er hvem som skal bestemme hvem som skal få tilgang på strøm, og hvem som ikke skal få det. Når du begynner å samle den makten i noen få hender, så er det et veldig ansvar å sitte og peke på hvilket næringsliv vi skal satse på, og hva vi ikke skal satse på. I dag er det løst gjennom at markedet selv håndterer det. Du melder ditt behov, og så, hvis du da deltar i en utvikling, så kommer du en plass i køen, og så får du kraft hvis prosjektet ditt går hele veien fram til realisering. Jeg tror at det å sette den store industrien som krever mye kraft, opp mot den lille industrien som krever mindre kraft, jeg syns det er veldig vanskelig. Vi må huske at mindre industribedrifter og sjømatnæringa har behov for å lagre data, de har behov for å få analysert data. Vi sitter jo alle i dag og ser på hvilke muligheter som ligger i kunstig intelligens. Så det å si nei til det er ikke nødvendigvis bare gunstig. Datasentrene muliggjør jo ny industri i vår landsdel, krever mye kraft, men det er også ganske mange arbeidsplasser. Og ikke minst så krever de leverandører til sin virksomhet, som igjen aktiverer SMB-markedet. Så, ja, nei, det krever mye kraft. Og da mener jeg at vi må jobbe for å produsere mer kraft, slik at vi kan ta del i denne utviklingen og ikke takke nei til den. For det vil ikke tjene vår landsdel godt.

Stein Vidar Loftås: Men jeg oppfatter at du er agnostisk i forhold til rekkefølgen, eller prioriteringsrekkefølgen, og det må du kanskje være som en som skal representere hele den brede næringen. Men når det er knapphet på noe, og man må prioritere: Datasenter eller fisk?

Geir Håvard Hanssen: Ja, og da betyr det at når vi er kommet dit hvor vi har en teknologisk utvikling som gjør at vi har behov for å bygge datasenter, og vi samtidig skal ta vare på sjømatnæringa vår, så har vi forsittet oss i forhold til å forstå det kraftbehovet som kommer. Sammenlignet med for eksempel Sverige, som har bygd ut en betydelig kraftproduksjon for å kunne serve den nye energiomstillingen og den industrielle utviklingen som kommer. Der er vi på etterskudd i Norge, og derfor haster det med at vi klarer å komme i gang.

Stein Vidar Loftås: Nå kommer vi over til det som jeg syns er gøy, nemlig å fordele litt skyld. Og du har jobbet med det her siden 2022, sa du, og Troms Kraft har over tid påpekt at vi kommer til å komme i en slik situasjon. Hvem er det som ikke har gjort hjemmeleksen sin her, siden vi nå plutselig ender opp i en situasjon der vi kunne ha brukt penger på noe som hadde skapt enda mer penger, men vi kan ikke gjøre det?

Geir Håvard Hanssen: Jeg tror det er et helt samfunn, rett og slett.

Stein Vidar Loftås: Det var diplomatisk sagt.

(latter)

Geir Håvard Hanssen: Ja, men jeg tror det er mye sant i det òg, for det er veldig vanskelig å peke på én aktør. Ja, vi skulle hatt politikere som la til rette for dette, vi skulle hatt en kraftbransje som kanskje var enda mer framoverlent tidligere, vi skulle hatt et folk og innbyggere som støttet opp om denne typen utvikling. Det er summen av alt som har bidratt til at vi kommer hit. Så tror jeg at vi som samfunn faktisk må finne veien videre, for det er en veldig tett sammenheng mellom tilgang på energi og samfunnsutvikling. Det kan du se på. Hvis du ser på den store globusen, så ser du at der det er energi, der har vi utvikling, og der vi mangler energi, der stopper det opp. Vi må ikke sette oss i en situasjon i Nord-Norge der utviklingen stopper fordi vi mangler energi, når vi har tilgang på mye energi rundt oss.

Stein Vidar Loftås: Vi heiser et rødt flagg?

Geir Håvard Hanssen: Det har vi gjort, og vi skal jobbe med det.

Stein Vidar Loftås: Har du tro på at dette kommer til å løse seg i løpet av nær framtid, eller?

Geir Håvard Hanssen: Nei, det er det som er litt av utfordringen: Ting tar tid når det gjelder kraftproduksjon og kraftinfrastruktur, og det er ingen som tror at vi skal få ny kraftproduksjon i Troms og Finnmark i dette tiåret. Men det betyr bare at jo fortere vi kommer i gang med å planlegge og legge til rette for denne utviklingen, jo fortere får vi resultatene av det. Finnmark er i gang. Der planlegges det nå for ny kraftproduksjon og sterkere nett. I Troms skjer det for lite, etter min mening, så her har vi en jobb å gjøre.

Stein Vidar Loftås: La oss gå i gang med den jobben, får være oppfordringen til alle som hører på denne samtalen. Tusen takk for at du kunne være med oss, Geir Håvard Hanssen, ganske nybakt direktør i NHO Arktis!

Geir Håvard Hanssen: Takk skal du ha!

Stein Vidar Loftås: Det er altså slik at investeringer for mer enn 150 milliarder kroner nå står i fare for å gå i bakken, for å si det på en folkelig måte. Og effektproblemet som Statnett viser til, som er en av grunnene til at man holder igjen på kraften, og kalde vinterdager der forbruket topper seg, det løses ikke bare med kraftlinjer og nye kraftverk. Det kan også løses ved å bruke mindre strøm til ting som egentlig ikke trenger strøm, slik som for eksempel å varme opp hus og bygninger. Og det er nettopp det Kvitebjørn Varme og daglig leder Frank Matillas driver med hver eneste dag. Hjertelig velkommen til Nord-Norge i verden, Frank!

Frank Matillas: Takk for det! Veldig hyggelig.

Stein Vidar Loftås: Gleden er på vår side. Jeg tenkte vi skulle starte med fjernvarme. Det er sikkert mange som ikke helt vet hva fjernvarme er. Kan du forklare hva som ligger i det begrepet?

Frank Matillas: Fjernvarme er veldig mange ting. Det er mange ulike kilder til overskuddsenergi som brukes til fjernvarme. Her i Tromsø, hvor vi har et stort fjernvarmenett, baserer vi oss i hovedsak på avfallsforbrenning. Det vil si at når avfall samles inn hos husholdninger, du kaster det i de ulike posene, det går inn til Remiks her i Tromsø eller på andre sorteringsanlegg, det sorteres. Det som defineres som restavfall, sendes over til vårt anlegg, der det forbrennes i en kjel med rundt 1 000 grader i varme.

Stein Vidar Loftås: Så søppel som egentlig kan være et problem, det ender opp med å bli en ressurs?

Frank Matillas: Ja, og når vi brenner det, så tar vi vare på overskuddsenergien. Vi varmer opp kjelvannet som er rundt kjelen. Det vannet varmer opp bynettvannet vårt, så vi varmeveksler det i en stor varmeveksler. Det går ut på nettet. Det går til kunden, som varmeveksler kundens lokale vann. Og så går det opp til de ulike leilighetene eller radiatorer. Det går til tappevann, det går til gatevarme der vi har det. Så det er ulike former for oppvarming i byggene og i gaten.

Stein Vidar Loftås: Hvor mange bygg er det som nyter godt av det dere produserer av varme?

Frank Matillas: Vi har ca. 350 kunder på nettet vårt. 350 bygg som er på nettet. Det er sykehus, universitet, institusjoner, kontorbygg, boligblokker, idrettshaller og gatevarme. Det er det vi har i dag. Men det kunne vært veldig mange flere. I Tromsø og i resten av landet for øvrig er det mange bygg som varmes av strøm. Så strøm er hovedvarmekilden på oppvarming i Norge. Fjernvarme dekker bare en liten del av oppvarmingsbehovet vi har.

Stein Vidar Loftås: Dere har planer om å bygge ut, men dere har kapasitet til å varme opp langt mer enn det dere gjør, hvis dere kan få tilgang på mer søppel og kraft, som vi også skal komme tilbake til.

Frank Matillas: Utfordringen er jo tilgang til kunder. Vi har overskuddsenergi. Og avfall er det mer enn nok av. Det er et avfallsproblem i Europa og verden. Så avfallet er det nok av. Norge eksporterer jo 700 000 tonn avfall i året, primært til Sverige. Så avfallet finnes. Men fjernvarmenett er ikke godt nok bygd ut i Norge.

Stein Vidar Loftås: Ja, for det er slik at du trenger et nett som er helt annerledes enn alle andre nett, for å si det sånn, for å eksportere din varme til de byggene som …

Frank Matillas: Ja, vårt nett er et fjernvarmenett med to rør. Ett rør ut fra varmesentralen og ett rør som går tilbake igjen.

Stein Vidar Loftås: Dere har en utbygging, eller dere ønsker å bygge ut. Jeg har lest, hvis ikke jeg husker helt feil, at dere vil øke fra 27 til 70 MW. Nå begynner det å bli veldig teknisk, tror jeg, for de fleste, hva 70 MW faktisk vil tilsvare. Men jeg ble forklart at denne differansen fra dagens nivå til det ønskede nivået på 70 tilsvarer samtidig lading av 800 elbiler.

Frank Matillas: Ja, det er kanskje enda litt høyere enn det, da. Vi har et nett i dag. Vi har gjort mye av utbyggingen som har vært både med økning av forbrenningskapasiteten. Vi har det nyeste forbrenningsanlegget i Norge, der de to første linjene sto klare i 2016. Og den siste linjen var ferdig i slutten av 2024. Så den har vært i drift nå i snart to år. Så vi leverer, eller vi avlaster strømnettet med rundt 55 MW på de kaldeste timene. Det er en betydelig mengde energi som vi tar direkte ut fra strømnettet. Men det her med at bygninger må koble seg på fjernvarmenett, er jo veldig viktig. Vi har vært heldige som har hatt den veksten i Tromsø med veldig mange bygg som er kommet de siste årene. Så har det stoppet litt opp nå etter 2022. Men før det hadde vi en enorm vekst i fjernvarmeutbyggingen. Og på kort tid så er Kvitebjørn Varme, eller Tromsø, blitt Norges fjerde største fjernvarmeby. Og det skjedde ikke før avfallsforbrenningsanlegget på Skattøra sto klart i 2016. Da var det et lite nett rundt universitetet og sykehuset og litt på Strandkanten og litt på Håpet. Men da vi ble etablert og fikk knyttet sammen hele Tromsøya etter hvert i et fjernvarmenett som varmes opp fra Skattøra, så avlastes strømnettet med 55 MW. Og det er 55 MW som Troms Kraft og Arva ikke har tilgjengelig. Så hvis vi slår av kjelene, så går Tromsøya mer eller mindre i svart.

Stein Vidar Loftås: Men dette er et interessant perspektiv, for Statnett har strupet tilgangen. Nå bruker jeg et folkelig språk, men jeg tror alle skjønner hva jeg mener. Istedenfor å strupe tilgangen, så kunne de ha brukt strømmen annerledes, for å si det sånn? Bygd ut eller lagt til rette for at flere bygninger kunne hatt fjernvarme, så hadde det totale strømpådraget gått ned. Den sammenhengen her, er det ingen som ser den og prøver å ta den inn i det store bildet?

Frank Matillas: Norge har vært i en situasjon der vi har hatt ekstremt mye vannkraft. Derfor har dette med fjernvarme ikke vært noe stort tema i Norge. Hvis vi ser til Sverige og Danmark, som har rundt 60 prosent fjernvarme i landene. Stockholm og København ligger på nærmere 90 prosent fjernvarme. Mens i Norge har vi hatt den vannkraften som har gjort at fjernvarmen egentlig bare har vært et nisjeprodukt. Oslo har i dag 30 prosent fjernvarmeutbygging. Vi dekker 30 prosent av oppvarmingsbehovene i byggene. Vi har 30 prosent i Tromsø også av oppvarmingsbehovet. Det dekker vi. Men vi kunne ha dekket veldig mye mer. For byggene er etablert med strømoppvarming. Og fjernvarme er ikke etablert. Det er ikke vannbårne systemer i byggene.

Stein Vidar Loftås: Vi har ikke vært vant til å gjøre det. Det har ikke vært nødvendig, rett og slett.

Frank Matillas: Det har ikke vært nødvendig.

Stein Vidar Loftås: Men for dine ambisjoner, deres ambisjoner om å øke ... Vi snakker om en kapasitetsøkning som vi måler i watt. Trenger du noe fra Statkraft og fra Arva, som er nettselskapet i vår del av landet, for å kunne realisere den økningen? Eller er det rett og slett mangelen på rør til kundene som er din store utfordring?

Frank Matillas: Vi står jo i kø hos Statnett for å få tilgang til 13 MW til å bygge et karbonfangstanlegg. For det er jo slik at Kvitebjørn Varme er det største punktutslippet av CO₂ i Tromsø kommune.

Stein Vidar Loftås: Fordi dere brenner søppel?

Frank Matillas: Ja, vi brenner søppel. Så vi destruerer avfallet, som er et miljøproblem, og så tar vi vare på energien. Men utslippet av CO₂ gjør at vi utgjør 13 prosent av CO₂-utslippet i Tromsø kommune. Det er ganske mye, og det ønsker vi å gjøre noe med. Derfor trenger vi 13 MW for å etablere anlegget. Det som er fint med å ha et fjernvarmenett i bunnen, er at vi kommer til å ta vare på den energien. Så nettoforbruket blir ikke stort, det blir veldig, veldig lite. For vi gjenvinner den varmen vi bruker i renseprosessen og komprimering av CO₂. Så tar vi ut en varme, så i hvert fall 90 prosent av dette kommer tilbake som fjernvarme, som kan brukes til nye kunder.

Stein Vidar Loftås: Dette er interessant. Det peker på en annen type konsekvens av å ikke ha tilgang på strøm. Vi spiller oss selv dårlige. Vi klarer ikke å ta vare på CO₂-utslippene våre. Vi klarer heller ikke å reprodusere varme. Jeg håper noen fra Statkraft også hører på denne episoden her. En annen ting er det faktum at dere produserer varme. Varme av søppel, hvis vi skal si det litt populistisk. Så fins det andre institusjoner som har varme som et produkt de ønsker å kvitte seg med. Et eksempel på det er datasentrene. De har massiv kjøling for å kvitte seg med varmen. Kunne du brukt den varmen som man får fra datasentrene? Er det i det hele tatt i diskusjonen?

Frank Matillas: Ja, det skjer veldig mye på den fronten der. Nå etableres jo store datasentre rundt omkring, som regel langt ifra folk og annen bebyggelse, så den energien får man ikke gjenvunnet på en enkel måte. Nå er det ikke krav til energigjenvinning fra datasentre. Det er en utredningsplikt. Men det vi ser på både i Tromsø, der ser vi konkret på ett minidatasenter. Vi har en elkjel i et separat nett der vi leverer varme til en del bygg som ikke er koblet til fjernvarmenettet, for det er et satellittnett. Der bruker vi en del el til å levere varme. Hvis vi etablerer et datasenter der, så kan de bruke den strømmen. Vi kan bruke overskuddsvarme fra datasentre til å levere akkurat samme varme til våre kunder. Det er noe vi jobber med, et konkret prosjekt som vi håper å få til. Og det jobbes det også med på veldig mange andre plasser i landet.

Stein Vidar Loftås: Så her er det mye å hente på å være nøye med hvor man plasserer de forskjellige virksomhetene i forhold til hverandre.

Frank Matillas: Det er veldig viktig.

Stein Vidar Loftås: Noe som jeg nesten ble enda mer fascinert av, det var da jeg leste om deres forsøk på å ... hva skal jeg si? Lagre varme. For det har dere fått en pris for, faktisk. Kan ikke du forklare hvordan dere, i de tilfellene der dere har for mye varme, som disse byggene dere varmer opp, ikke trenger, kan spare på den varmen?

Frank Matillas: Nå er vi så heldige her i nord at vi selger fjernvarme også på sommeren, men betydelig mindre enn på …

(latter)

Stein Vidar Loftås: Usikker på om vi er heldige, men ok!

Frank Matillas: I motsetning til resten av landet ... Men avfallet kommer inn hele tiden, ikke sant? Det er jo en evig strøm. Og det kommer gjerne mer på sommeren når vi ikke trenger så mye. Og vi må brenne unna det avfallet hele året. Så var det noen i styret rundt på slutten av 2019 som fant ut at dette må vi gjøre noe med. Vi kjøler av for mye varme som vi ikke får utnyttet. Vannet kommer tilbake igjen til oss. Det holder for høy temperatur, så vi får ikke dytta mer varme fra avfallsforbrenninga inn i det. Så vi har kjølere på taket. Hvordan kan vi utnytte denne energien? Da kom jeg i kontakt med et teknologifirma som mente at de hadde en løsning på det her. De har god erfaring med å finne vann der andre firmaer ikke fant vann. Vi inngikk en avtale med dem, og vi lagde et konsept som inkluderte teoretiske studier, og både Sintef og Universitetet i Bergen var inne og jobbet for denne leverandøren. Det endte med at vi gjorde et forprosjekt. Vi boret brønner på Skattøra, rett utenfor avfallsforbrenningsanlegget. De brønnene viste positive resultater. Så ble det satt i gang et stort prosjekt i 2022 der vi boret ni brønner ned til 300 m. Så vi er langt under havoverflata. Fra den brønnen har vi krakelert berget og kontroll på alle sprekkene. Så det vi gjør på sommeren når vi har overskuddsenergi, da dumper vi overskuddsvarme på 120 grader ned i midtbrønnen. Og så strømmer vannet ut til de kollektorbrønnene ytterst.

Stein Vidar Loftås: Varmt vann, altså?

Frank Matillas: Varmt vann. 120 grader ned under høyt trykk. Vannet varmer opp berget. Så sirkulerer vannet hele tiden. Hvis du ser på berget som en svamp, så blir den svampen varmere og varmere. Når det her har gått i noen år, når vi har fått varma opp berget nok til at vi kan utnytte den varmen, så på vinterstid tar vi opp den varmen igjen. Og så kjører vi den inn på nettet vårt. Det er et foregangsprosjekt. Det er veldig mange andre anlegg som ser på tilsvarende løsninger. Det er et veldig kompakt anlegg. Tidligere brønnboring som er brukt til fjernvarme, er jo veldig mange brønner over et stort areal. Her har vi en radius på 30 meter. Så det er et veldig kompakt anlegg.

Stein Vidar Loftås: Er det ingen ulemper med dette?

Frank Matillas: Nei, foreløpig er det ingen ulemper. Det er jo bare vann vi kjører ned i fjellet. Det blir jo ikke grønt på Skattøra fordi berget er varmt. De øverste 50 meterne bruker vi ikke, der er det tett. Og så er det fra 50 meter og ned til 300 meter vannet sirkulerer. Og det er en million tonn med stein som vi varmer opp.

Stein Vidar Loftås: En million tonn. Prøv å få det perspektivet. Nå har jo Statkraft sagt at problemet i nord er større om vinteren enn det er om sommeren. Og det kan man jo forstå, for det er kaldt om vinteren og du trenger mer strøm til oppvarming. Er det et potensial i dette hvis man tar det ut til å kunne avlaste Statnett vesentlig?

Frank Matillas: Ja, det vil jo være. Helt klart. Når vi brenner avfallet, så har vi ca. 40 megawatt som vi reduserer behovet for. Og hvis vi da tar ut 6–7 megawatt i tillegg, så er det klart det er en betydelig avlastning. Så det er muligheter.

Stein Vidar Loftås: Og Kvitebjørn Varme har altså kraft nok i øyeblikket til å fortsette å varme opp x antall bygninger i nord. Og hvis man får mer kraft, man står i kø for å få mer kraft, så kan man også få kontroll med CO₂-utslippene, karbonlagring og så videre. Og da er det egentlig bare å øke på med mer søppel, og dere kan skape mer varme av det. Etterspørselen: Du mangler kunder, sa du. Og vi bygde masse fram til 2022. Nå har det vært bygd lite. Må vi få opp byggingen igjen for at du skal få avlevert all varmen din, eller er det nettet vi bør fokusere på og knytte til oss flere bygg?

Frank Matillas: Ja, hvis vi snakker om nettet som fjernvarmenettet?

Stein Vidar Loftås: Ja, fjernvarmenettet.

Frank Matillas: Ja, men det er klart at de aller fleste byggene er jo bygd med strømoppvarming. Da må vi konvertere dem over til vannbåren varme. Så du får radiatorer, du får kobla til varmtvannsberedere og sånne ting. Så det med konvertering av bygg er noe vi jobber med. Det koster litt å gjøre den investeringa. Og hittil har insentivet til kundene vært for lite. Men nå kommer Enova med en del støtteordninger, så man ønsker virkelig å få konvertert byggene over til fjernvarme.

Stein Vidar Loftås: Snakker du både privatbygg og ...?

Frank Matillas: Nå har jo ikke vi noen eneboliger som kunder, vi har jo boligblokker. Det er boligblokker som diskuterer det, det er industribygg, vi har konkrete prosjekter som pågår akkurat nå, der vi bygger industribygg over fra elektrisk oppvarming til vannbårent. Så det skjer. Og det er veldig positivt for strømkapasiteten i Tromsø.

Stein Vidar Loftås: Sett fra din side helt til slutt, Frank: Er det nok oppmerksomhet rundt det fjernvarmeanlegget kan gjøre for oss, når vi nå ender opp i en sånn situasjon som vi har gjort med strømkuttsaken?

Frank Matillas: Fjernvarme er en ganske taus og stille bransje. Det er ikke mye blest om det, forutenom at du slipper ut CO₂. Men den CO₂-en ville du ha sluppet ut uansett hvis du kjørte avfallet et annet sted. For det må jo brennes. Det er ulovlig å legge det på deponi. Så det har vært stille. Men jeg føler at nå i det siste året har det løsnet litt med denne strømkrisen, som er blitt sterkere og sterkere. Nå føler vi at man ser mer til fjernvarmen og hvordan vi avlaster strømnettet. For det er jo slik at for hver kunde vi tar bort fra strømnettet eller unngår å bruke mye strøm, for hver megawatt viser utredningen at nettutbygger sparer 2 millioner.

Stein Vidar Loftås: Ja, ikke sant.

Frank Matillas: Så den effekten vi leverer ut på nettet, har spart nettleverandøren i Tromsø for 700 millioner. Det er voldsomme tall. Og jeg føler jo det at av og til så får vi ikke ... Eller: Vi får ikke kred for å ha gjort den utbyggingen som vi har gjort. Vi har jo bygd ut for over 1,5 milliarder kroner i Tromsø, investeringene som er tatt i Tromsø, for å gi Tromsø mye større forsyningssikkerhet. Hvis du ser på beredskap i pandemien, så er det vi som tar hånd om det farlige avfallet som må destrueres. Det er kortreist. For det lokale Tromsø-avfallet, som utgjør ca. 25 prosent av det vi brenner, er det veldig kortreist. Man slipper å transportere det. Det går gjennom transportør fra Remiks og inn til Kvitebjørn Varme. Så håndterer jo vi avfallet i dag fra Lofoten i sør til Alta i nord og litt fra Longyearbyen i tillegg, da. Så vi er en lokal aktør som tar vare på avfallet. Men fortsatt går det over 100 000 tonn avfall fra området nord for Mo i Rana og nordover til Sverige. Så de 100 000 tonnene har jo vi kapasitet til å brenne. Men med de rammebetingelsene som er, så er konkurransefordelen til de svenske forbrenningsanleggene så stor at de kan tilby aktørene å levere til Sverige til en lavere pris. Så det gjør at vi konkurrerer jo. Vi får betalt for å brenne avfall. Vi selger en tjeneste. Og da er det slik at de offentlige aktørene leverer der det er billigst. Det er lengre transport, men hvis det er billigere å levere til Sverige, så leverer man dit. Men i Norge har vi en forbrenningsavgift som legges på. På hvert tonn avfall vi brenner, så betaler vi en forbrenningsavgift til staten. Og i tillegg så er prisingen i Sverige gjort på en helt annen måte. De har en eltariff på 30 øre, og vi er nede på noen få øre nå. Så det gjør at totalt sett er konkurranseulempen mot Sverige så stor at det er mye lekkasje av avfall ut av landet, og det kunne vi hatt bruk for i Tromsø for å levere mer fjernvarme.

Stein Vidar Loftås: Og slik er det. Selv om dere ikke bare løser ett problem, men dere har potensial til å løse flere problemer på vegne av Norge. Som sagt, jeg håper noen eier helheten, og håper de hører på denne podkastepisoden. Tusen takk for at du kunne være med oss, Frank Matillas.

Frank Matillas: Takk for det!

▾

Stein Vidar Loftås: Ja, vi er der vi er. Er ikke det en grei måte å si det på? Vi har muligheten til å investere en haug med milliarder kroner, men vi får ikke til å gjøre det fordi vi mangler strøm. Det er flere interessante perspektiver her. Det ene er: Hvordan kunne vi havne der, i verdens rikeste land? «Hvis vi hadde visst at utbedring av noen flaskehalser ville stilt oss på et helt annet nivå til å ta imot storkapital og realisere store, tunge, verdifulle prosjekter, så hadde vi kanskje gjort noe med det», kan man tenke. Tidligere? Eller kanskje ikke? Det er noe med Norge jeg ikke alltid helt forstår. Det er også litt vanskelig å forstå hvordan fjernvarmeprosjekter som da både kan avlaste mangelen på strøm og energiproduksjon og samtidig kanskje få bukt med et miljøproblem, hvorfor ikke det blir prioritert høyere? Hvor blir det av de menneskene som skal eie helheten og skal si at dette er lurt å gjøre, og dette er rekkefølgen? Det kan man bli litt frustrert av, egentlig. Geir Håvard Hanssen sier at samfunnet som sådan må ta skylden. Det er veldig diplomatisk sagt, og det er sikkert også temmelig sant. Selv kjenner jeg at jeg får lyst til å rette en pekefinger mot de som kanskje i større grad enn andre burde hatt ansvaret for utvikling av landet vårt, utbygging av nødvendig infrastruktur og så videre. Men vi er der vi er, som jeg nettopp har sagt. Og jobben, får vi bare si, den begynner nå. Nå er det røde flagget heist. Det er heist både gjennom kunnskapsrapporter, fra næringslivet sjøl, fra Statnett, også fra politikere. Så vi får håpe at jobben kan begynne. Og at vi kan brette opp ermene og kanskje ta ned byråkratiet, slik at farten kan øke. For Nord-Norge trenger dette her. Hvis ikke vi får realisert store, tunge industriprosjekter, store infrastrukturprosjekter, så tror jeg ikke at den demografiske utviklingen, som vi har snakket om så mange ganger i denne podkastserien, at folk forlater landsdelen, jeg tror ikke den kommer til å avta.

Trykk her for å lese om episodene!

Her finner du Nord-Norge i verden

Du kan enten lytte til episoden ved å trykke på spilleren (se over), eller gjennom din favorittapp for podkaster.

Her er noen av appene hvor du finner Nord-Norge i verden:

• Apple Podkaster (den lilla appen)
• Spotify
• Acast
• Amazon Music/Audible
• Pocket Casts
• Soundcloud
• Castro
• Castbox
• TuneIn

Nord-Norge i verden er produsert av Kunnskapsbanken SpareBank 1 Nord-Norge i samarbeid med Helt Digital. Programledere er Stein Vidar Loftås og Jørn Resvoll. Redaktør er Jeanette Gundersen. Musikken er komponert av Emil Kárlsen.