Foto av Susanne Hætta for kbnn: / På besøk hos Andøya Space, Henrik Strøm og Tuva Grimsgaard

Økt regional innovasjon og kompetansebehov

Videreutvikling av næringsstrukturen i nord mot mer diversifisering og økt bærekraft krever at humankapitalen bevares i større grad enn tidligere, og at kunnskapsgrunnlaget styrkes i form av relevant utdanning og forskning. Omstillingsbehovet forsterkes av den pågående koronakrisen. Organiseringen av institusjoner har også stor betydning for hvordan relevant kunnskapsstøtte utvikles på en god måte, slik at de naturgitte fortrinnene som landsdelens eksportøkonomi hviler på i dag, forsterkes.

De demografiske utviklingstrekkene i landsdelen peker mot en befolkningsvekst på kun 4.400 personer (0,9 prosent) frem mot 2050. SSBs prognoser tilsier en vekst i Troms og Finnmark på vel 8.200 personer (3,4 prosent), mens Nordland ligger an til en nedgang på 3.800 personer (–1,6 prosent). For landet som helhet forventes en vekst på 11,3 prosent.

Den regionale utviklingen drives av fødselsoverskudd/-underskudd, innenlands nettoflytting og innvandring. Dette mønstret forsterkes også av hvordan koblingene mot og lokaliseringen av utdanningsinstitusjonene ser ut i landsdelen, og hvilke forutsetninger dette gir for utvikling av humankapitalen.

Økt regional innovasjon og kompetansebehov

Næringsstrukturen og eksportøkonomien i landsdelen er basert på at man skal utnytte naturgitte fortrinn, og veksten i verdiskaping har i stor grad vært knyttet til primærproduksjon. Fremover vil økt kompetanseinnhold og det at virksomheter opererer bærekraftig, være viktige forutsetninger for å opprettholde attraktive arbeidsplasser og næringer og tiltrekke seg unge.

Det er bare 33 prosent av de unge voksne som er fornøyde med tilstanden når det gjelder tilrettelegging av bærekraftig industri og arbeidsplasser i landsdelen (Barometer 2020x).

Dersom man skal lykkes med å øke verdiskapingen og tiltrekke seg arbeidskraft i nord, må man satse mer på næringsinnovasjon, regional kompetanseutvikling og forskning. Det viktigste for utviklingen i landsdelen er samspillet mellom de naturgitte forutsetningene og ressursgrunnlaget og innbyggerne som ønsker å bo her.

Unge voksne i nord er stolte av landsdelen og ønsker å kunne bo og arbeide her. Samtidig er de i liten grad tilfreds med mulighetene de ser til å finne en fremtid som retter seg mot deres verdier og behov, noe som i stor grad også styrer valget av utdannings- og bosted. Klimadebatten viser at de unge er sterkt involverte og har stort engasjement når det er snakk om å handle og endre atferd. Undersøkelsen av holdninger blant unge voksne i nord peker tydelig på at de er orientert mot utdanning og jobbmuligheter der bærekraft skapes. Den natur- og energibaserte næringsstrukturen som i dag danner plattformen for nordnorsk verdiskaping og samfunnsutvikling, er full av utviklingsmuligheter som nettopp bidrar til omstilling og økt bærekraft.

Utvikling i næringsstruktur og kompetansebehov

Næringsinnovasjon i nord skjer allerede i stor grad med basis i etablert virksomhet, noe som gir grunnlag for interessante jobber og ny kompetanse.

Nordnorske industrimiljøer og samarbeidet gjennom arenaklyngen Arctic Cluster Team (ACT) står i spissen for innovasjon som bidrar til ressursgjenvinning og økt bærekraft. ACT leder også an for å ta i bruk muliggjørende teknologi gjennom digitalisering og robotisering. Målet er å utvikle et mer diversifisert og avansert industrimiljø.

Etterspørsel etter arbeidskraft

Navs bedriftsundersøkelse ble avsluttet 12. mars 2020, og dagen etter ble det satt i verk omfattende smittevernstiltak i samfunnet. Undersøkelsen viste at etterspørselen etter arbeidskraft hadde falt kraftig sammenlignet med året før. Målt i antall personer var mangelen på arbeidskraft 3.000 personer i Nordland og 3.700 personer i Troms og Finnmark i 2020. Sammenlignbare tall for 2019 var 4.850 i Nordland og 2.500 i Troms. (Lav svarprosent gjorde at det ikke ble angitt noen verdi for Finnmark i 2019.)

Kbnn2021 graf53

Estimert mangel på arbeidskraft fordelt på næringer og fylker (våren 2020).

Kilde: Nav

Andelen virksomheter som fortalte at de ikke har klart å rekruttere arbeidskraft eller har måttet ansette noen med annen eller lavere formell kompetanse, var høyest i Troms og Finnmark med 24 prosent. Dette var høyere enn det nasjonale gjennomsnittet, som var 20 prosent. Nordland lå også over snittet med 21 prosent.

Fra mars 2020 endret situasjonen seg dramatisk for mange næringer med flere permitteringer og større ledighet. Ledigheten er fortsatt gjennomgående høyere blant grupper med lav utdanning enn blant dem med høyere utdanning. Man kan anta at rekrutteringsbehovet i blant annet overnattings- og serveringsvirksomhet, varehandel og transport og lagring har falt kraftig siden undersøkelsen ble gjennomført. Samtidig ble ikke alle disse næringene like hardt rammet av krisen, og noen har fortsatt behov for rekruttering. Dette gjelder blant annet innenfor helse- og sosialtjenester og undervisning.

Situasjonen før koronapandemien er fortsatt relevant, for det sier noe om hvordan vi kan forvente at etterspørselen kan se ut når de ulike næringene går tilbake til en normalsituasjon – i den grad man går tilbake til en normalsituasjon. De bedriftene som har mulighet til det, bør derfor bruke tiden nå til å sikre seg arbeidskraft som det ellers vil være utfordrende å rekruttere. Det man ikke vet, er om det vil være geografisk variasjon med tanke på når etterspørselen og de ulike markedene igjen øker, noe som kan føre til at ledige i landsdelen søker arbeid andre steder i landet.

Forventningsbarometeret fra november 2020 viste at kommuner og sykehus fortsatt hadde store utfordringer med å skaffe nok kvalifiserte arbeidere innenfor helse- og omsorgssektoren, som helsefagarbeidere, sykepleiere og leger. Mange kommuner hadde også utfordringer med å rekruttere erfarne ansatte til teknisk sektor, blant annet ingeniører, arealplanleggere og prosjektledere, og til lederstillinger i andre sektorer.

I privat sektor var det særlig bygg- og anleggsbransjen som slet med å få tak i kvalifisert arbeidskraft, spesielt rørleggere og tømrere. Generelt var det dessuten slik at bedrifter med behov for spesialkompetanse hadde større utfordringer med å rekruttere ansatte enn bedrifter som rekrutterte ufaglært arbeidskraft. Samtidig var det vanskeligere for virksomheter i mindre sentrale strøk å rekruttere kvalifisert arbeidskraft enn for virksomheter i mer sentrale strøk.

62 prosent av bedriftene svarte at de opplevde tilgangen til relevant kompetanse som «vanskelig» eller «svært vanskelig». Tilsvarende tall for offentlige virksomheter var 46,9 prosent. Både privat og offentlig sektor meldte om at det var mer utfordrende å rekruttere nå enn i samme periode året før (Forventningsbarometeret 2020).

ANDØY 2 W1 B1306 RGB

Foto av Susanne Hætta for kbnn:

Fremtidig arbeidskraftbehov

SSB har også gjort en nasjonal framskriving av arbeidsstyrken og etterspørselen etter ulike utdanningsgrupper frem mot 2040. Fremskrivingene peker på mulige ubalanser som kan oppstå i arbeidsmarkedet. De trekker frem at befolkningens utdanningsnivå har økt de siste tiårene, og at fremskrivingene viser en videre økning.

Det ventes en sterk vekst i sysselsettingen av personer med høyere utdanning, men veksten i etterspørsel vil trolig bli lavere enn veksten i arbeidsstyrken. Motsatt vil etterspørselen vokse klart mer enn arbeidsstyrken for arbeidskraft med videregående fagutdanning rettet inn mot industri, bygg og anlegg og håndverk, helsefagarbeidere og sykepleiere.

De som går ut av arbeidslivet, har oftere utdanning på grunnskolenivå eller videregående nivå, og de blir erstattet med personer med bachelor- og masterutdanning. SSB fremhever at det ikke er sikkert at alle får en jobb som krever høyere utdanning.

En stadig aldrende befolkning gjør at etterspørselen etter sykepleiere og helsefagarbeidere vil øke kraftig. Navs bedriftsundersøkelse viser at allerede i dag er utfordrende å rekruttere personell innenfor helse- og sosialtjenester i landsdelen. Den teknologiske utviklingen ventes også å gi økt etterspørsel etter ingeniører og sivilingeniører i alle næringer utenom petroleumsutvikling og industri (og tjenestesektoren til disse næringene), hvor blant annet lavere nivå på feltutbygging vil trekke ned behovet for arbeidskraft.

I tillegg til endringene i næringsstrukturen kommer effektene av mer omfattende og raskere digitalisering, som også har akselerert under pandemien. Dette påvirker særlig varehandelen, industrien, den marine sektoren og tjenestenæringene. Digital kompetanse blir viktig for industrien og vil gi økt usikkerhet innenfor administrative yrker.

Mer fra KbNN

Les videre