Større tro på framtiden

Norge har klart seg bra gjennom finanskrisen, og arbeidsledigheten er langt under nivået i de fleste andre industriland. Ledigheten har økt minst i Nord-Norge og er lavere enn landsgjennomsnittet. At både nordnorske bedrifter og husholdninger ser betydelig lysere på sin økonomiske situasjon, bærer bud om at veksten i landsdelen vil tilta. Veksten globalt har vært bedre enn antatt hittil i år, men valutauro og høy statsgjeld i mange land gir betydelig usikkerhet.

Næringsvise sysselsettingsandeler i 2009.

Norge har klart seg bedre enn de fleste andre land gjennom finanskrisen. Det er vekst i norsk økonomi, men den er fortsatt moderat. I Nord-Norge har utviklingen på arbeidsmarkedet vært bedre etter finanskrisen enn ellers i landet. Nå stiger også nordnorske bedriftslederes forventninger til egen framtidig omsetning og lønnsomhet. Landsdelen opplever større fokus, blant annet gjennom forslaget til statsbudsjettet med økte nordområdetiltak i 2011. Delelinjeavtalen med Russland åpner nye muligheter for videreutvikling av petroleumsnæringen i nord.

Arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken i Nord-Norge. September 2010.

Forventningsundersøkelsen blant nord-norske husholdninger viser høye forventninger, både til egen privatøkonomi og den økonomiske utviklingen i landsdelen. Større tro på egen økonomi kan tyde på at veksttakten i privat forbruk i landsdelen vil øke de kommende månedene. Et konjunkturomslag i Norge og Nord-Norge avhenger imidlertid også av veksten internasjonalt.

Verdensøkonomien er i vekst, men det er en sårbar vekst. Flere land i Europa har strammet inn de offentlige budsjettene betydelig. Det advares om at innhentingen etter finanskrisen kan være truet – også fordi den ikke er godt nok balansert mellom de store økonomiene.

Globalt er det tegn til en todeling. De rike industrilandene har fremdeles svært lav vekst, mens store og viktige økonomier som Kina, India og Brasil vokser sterkt. En annen usikkerhet i verdensøkonomien er det som de siste månedene er blitt betegnet som en begynnende valutakrig, primært mellom Kina, Brasil og USA.

 

Liten ledighetsøkning i nord

Ledigheten i landsdelen ligger fortsatt under landsgjennomsnittet, selv om man ser en liten vekst. Mens arbeidsledigheten i Nordland har hatt en svak økning siden februar 2010, har ledigheten i Finnmark og Troms hatt en fallende tendens de siste månedene.

Tross nedgangstider nå, forventes det økende rekrutteringsproblemer de kommende årene. Høyere aktivitet i nord, kombinert med eldrebølgen, vil føre til større mangel på arbeidskraft. Dette kan begrense gjennomføringen av satsinger i nord. Derfor har næringsliv og offentlig sektor i større grad begynt å tenke ut over landsdel og landegrense for å hente nød-vendig kompetanse. I følge SSBs statistikk for 2009 bodde 4,4% av landsdelens sysselsatte utenfor Nord-Norge.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre og hans russiske kollega Sergey Lavrov skriver under delelinjeavtalen. Statsminister Jens Stoltenberg og president Dmitrij Medvedev følger begivenheten i bakgrunnen.
Foto: Torgrim Rath Olsen/Nordlys

Ulik lønnsomhet i marin sektor

Store variasjoner i lønnsomheten preger fortsatt marin sektor. Fiskeflåten, spesielt den torskeavhengige, har måttet tåle kraftige prisfall på de viktigste produktene. Lite tyder på at prisene skal raskt opp igjen. Kombinert med en forventet kraftig nedgang i sildekvoten, gir dette svake utsikter. På den andre siden øker torskekvoten og kompenserer noe.

Fiskeforedling ser ut til å ha kommet seg gjennom et særdeles vanskelig 2009 uten konkursras. Prisene i 2010 har stabilisert seg, markedet fungerer godt og marginene i forhold til råstoffprisene er bedret. Dette bør gi bedriftene mulighet til å bedre sin økonomi.

Lakseoppdretterne opplever svært høye priser og fantastisk lønnsomhet. Samtidig gir oppblomstring av lakselus betydelige problemer. Blant annet er den planlagte produksjonsveksten satt på vent.

Vanskelig år for landbruket i Troms

Utviklingen i landbruket i nord har vært preget av problematiske naturforhold med ettervirkninger av en svært kald vinter med langvarig tele, en dårlig sommer og tidlig nattefrost. Dette har gitt landbruket i nordre Nordland og Troms særdeles vanskelige produksjonsforhold i 2010. Ekstraordinære virkemidler ble satt inn for å avhjelpe den vanskelige situasjonen, men flere har likevel vært tvunget til å avvikle virksomhet.

Naturgrunnlaget er også viktig for utviklingen av reiselivet i nord. Den langsiktige utviklingen viser at norsk landbruk skaper en stadig større del av sitt inntektsgrunnlag i kombinasjon med annen næring. Lokal mat vil bli en stadig viktigere brikke for det opplevelsesbaserte reiselivet i nord, men det betinger et nært samspill i utviklingen av fellesgoder som kulturlandskap, kulturarv og infrastruktur for reiseliv og lokalsamfunn.

Landbruket i nordre Nordland og Troms ble rammet av ugunstige klimatiske forhold som gjorde 2010 til et kriseår. Nordnorske bønder ser samtidig store muligheter i lokalprodusert mat, som blir et stadig viktigere element i det opplevelsesbaserte reiselivet i landsdelen.
Foto: Rød Tråd

Flere turister fra utlandet

Utviklingen i nordnorsk reiseliv i 2010 viser en fortsatt forbedring fra 2009. Nedgangen i antall nordmenn ble oppveid av flere besøkende fra utlandet - særlig fra Tyskland, Sverige, Storbritannia og Sveits. Det har også vært positiv utvikling i nye markeder, og da særlig USA og Japan. I nord er det bare Troms som viser økning i antall overnattinger i januar-august sammenlignet med fjoråret. Både Hurtigruten og cruiseturismen har hatt volum- og lønnsomhetsvekst i 2010. Økende etterspørsel etter korte cruise medfører at dette segmentet ser ut til å møte større konkurranse allerede neste sesong.

Oppgang i eksport fra nord

Industri og bergverk har opprettholdt sysselsettingen de siste ti årene, når en ikke tar med fiskeindustrien. Det har vært størst nedgang i metall-, verfts- og tekstilindustri, men reduksjonen er blitt kompensert med flere nye arbeidsplasser, særlig innen kjemisk industri, mineralindustri, elektrovare og bergverk. Det er forventet at de tre områdene med størst vekstmuligheter for nordnorsk industri vil være bergverksvirksomhet, oljeserviceindustri og industriell anvendelse av nordnorsk gass.

Totaleksporten fra nord har økt med 9% hittil i år sammenlignet med samme periode i fjor. Samtidig har eksporten fra landsdelens største industrifylke, Nordland, gått ned 3%.

OECD anslår svak internasjonal vekst kommende år, og størst drakraft ventes fra Asia. I det siste har det vært positiv utvikling hos viktige handelspartnere som Tyskland og Sverige. Det er noe større framtidsoptimisme i industrien enn for noen måneder siden, og mest innen eksportindustrien.

Makroøkonomiske hovedstørrelser i Norge 2008-2013. Regnskap og prognoser. Prosentvis endring fra året før og nivå.

Økt leteaktivitet

Norsk petroleumsnæring er nå inne i en moden fase av sin bransjeutvikling. Fokus ligger på økt leteaktivitet og utvinning nasjonalt, samt mer aktivitet utenfor norsk sokkel for å opprettholde aktivitetsnivået. Fra næringen legges det opp til forflytting mot mer leteaktivitet i Norskehavet og Barentshavet, også utover utbygde felt. Avklaringen av delelinjen vil sannsynligvis bidra til forsterket letevirksomhet og akselerert utvikling i oljerelatert virksomhet i nord.

Erfaringene fra Snøhvit og offshorebaserte utbygginger som Norne, viser at lokale ringvirkninger ved landbasert utbygging kan bli betydelige, men at leverandørindustrien i nord har beskjedne leveranser. For å bøte på dette vil operatørselskapenes strategier, samarbeid og kontraktsregimer, sammen med myndighetenes krav og incentiver, være viktige. Ringvirkningene i driftsfasen avhenger av valg av utbyggingsløsninger, og at leverandørene til petroleumsnæringen utvikler seg parallelt med andre kompetanseintensive næringer i landsdelen.

Utvikling i arbeidsledigheten i landsdeler 2008-2010. Indeks, januar 2008=100. Trend.

Endret kontraktsregime for vedlikehold og modifikasjon på Norne og Snøhvit, synes å gi muligheter for økt deltakelse fra sterke næringsmiljøer og videreutvikling av kompetansefortrinn i landsdelen.

Samtidig med utviklingen av petroleumsnæringen i nord, har det vært mange nyetableringer av rådgivingstjenester. Oppdragsmengdene for eksisterende konsulent- og rådgivningstjenester knyttet til utredning og gjennomføring av petroleumsrelaterte prosjekter har økt. Bedrifter innen kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT) har også hatt viktige roller i prosjekter rettet mot leverandørutvikling, da gjerne i samarbeid med ulike leverandørnettverk.

Vekst i offentlig sektor

Veksten i offentlig sysselsetting har delvis kompensert for nedgangen i privat sektor etter lavkonjunkturen slo inn. Økningen i antall sysselsatte har relativt sett vært større i statlig sektor enn kommunesektoren. I kommunesektoren har det blitt
flest nye arbeidsplasser i helse- og omsorgstjenester samt barnehager. Administrasjon, forsvar, politi og rettsvesen er hoveddelene som har hatt størst sysselsettingsvekst i staten.

Som følge av den offentlige veksten og generell knapphet på tilgjengelig kompe-tansepersonell til offentlig sektor, har
arbeidsmarkedet i landsdelens offentlige sektor ikke blitt påvirket av lavkonjunkturen. Arbeidsmarkedet er fortsatt stramt, særlig innenfor medisinsk personell og førskolelærere.

Utvikling i arbeidsledigheten i landsdeler 2008-2010. Indeks, januar 2008=100. Trend.

Innovasjon i nedgangstider

Konjunkturkriser og økende globalisering stiller krav til mer og systematisk innovasjonsaktivitet i norsk og nordnorsk næringsliv. I en undersøkelse i forbindelse med dette Konjunkturbarometeret svarte hele 72% av nordnorske bedrifter at betydningen av innovasjon stiger i lavkonjunkturen. Industri- og reiselivsbedrifter satser spesielt mye på innovasjon under lavkonjunkturer, mens det innen privat tjenesteyting rapporteres om noe mindre interesse for innovasjon. Ledere i bedriftene som er sterkest rammet av finanskrisen, og som befinner seg i de mest utsatte bransjene, er blant de som satser mest på innovasjon. Naturlig nok er de store bedriftene i nord mer involvert i FoU-relaterte aktiviteter enn de små.

Nasjonal økonomi

Etter den store konjunkturnedgangen i 2008, har norsk økonomi hatt en svak positiv utvikling det siste drøye året.
Finanspolitikken har sørget for høy vekst i offentlig sektor og stimulert aktiviteten i privat sektor. I forhold til andre rike industriland, er statsøkonomien solid.

Forventninger om fortsatt lav rente og svak prisutvikling vil normalt gi høyere vekst i innenlandsk etterspørsel, men
økningen i forbruket har latt vente på seg så langt. Husholdningene har spart mer og brukt mindre enn forventet. Det private
forbruket utgjør omtrent halvparten av bruttonasjonalproduktet for fastlands-økonomien og er dermed en viktig premiss for en konjunkturoppgang. Spådommene om tidspunktet for en klar oppgang er nå endret, og en bedring ventes tidligst om et par år.

Høyere oljeinvesteringer

Første halvår 2010 var investeringene på fastlandet 6% lavere enn andre halvår 2009. Nedgangen skyldes hovedsakelig
lavere offentlige investeringer og reduserte finans- og pengepolitiske stimulerings-tiltak. Et viktig bidrag til omslag i vekst-
takten vil være om fallet i private fastlandsinvesteringer snur til oppgang.

Det er forventet et fall i bedriftenes investeringer på 7% i år. I norsk industri er det ventet en nedgang på hele 21% - med fortsatt nedgang neste år. Mye av forklaringen ligger i flere store prosjekter som er avsluttet. Det er viktig å presisere at tallene likevel er på et historisk sett normalt nivå.

Investeringer i kraftforsyning ventes å bli høyere enn for industrien i 2011, noe som er uvanlig. Det er utbygging av fjernvarme
som drar mest opp. Behov for større overføringskapasitet i elektrisitetsnettet er en annen medvirkende årsak.

Boliginvesteringene går ned også i år, men det er tegn til at den langvarige nedturen i bygg og anlegg nærmer seg slutten.
Boligprisutviklingen bidrar til bedret lønnsomhet i nybygging, og det er ventet oppgang i boliginvesteringene neste år.

Oljenæringen er en viktig bidragsyter til økt vekst i norsk økonomi. Investeringsplaner for oljevirksomheten indikerer
høy optimisme for 2011. SSB venter nå de høyeste investeringene noensinne i oljenæringen, med totalt 149 mrd kroner neste år. Dette vil resultere i flere oppdrag til leverandørindustrien.

Eksportvekst

Handelsbalansen ble styrket med 9% fra september i fjor til september i år. Økningen i eksport av råolje og fisk bidro særlig til denne oppgangen. Den samlede eksportverdien av norsk sjømat har hatt en vekst på 21% hittil i år. Prisene på fastlandseksporten vokste i andre kvartal 2010 sammenlignet med året før, og eksportbedriftene rapporterer om markert bedring i lønnsomheten. Det ventes moderat vekst i eksporten i 2011.

Siden juni i år har norske kroner svingt en del, men samlet sett er det liten endring. Forventningene om fortsatt lav styringsrente er viktig for eksportnæringen. Renten har ligget på 2% siden mai, og man venter ingen endring første halvår 2011. Den internasjonale valutauroen, som omtales under, kan gi sterkere krone og bidra til å forskyve neste renteheving ytterligere.

Flere land har strammet kraftig til i sine budsjetter. I Hellas har det vært massive protester mot kutt i lønninger og sosiale goder.
Foto: Scanpix

Internasjonal økonomi

Aktiviteten i internasjonal økonomi har tatt seg opp siden i fjor. Det er tegn til en todelt verdensøkonomi etter finanskrisen. Det er høy vekst i Kina, India, Mexico og Brasil mens de rike industrilandene henger noe etter, selv med økt økonomisk aktivitet også her. Utviklingen i vekstøkonomiene og industrilandene er gjensidig avhengig av hverandre. Kina og India er avhengig av eksporten til de rike vestlige landene, og at konsumentene der har råd til- og vil prioritere deres varer.

En mulig ny bank- eller finanskrise er en underliggende usikkerhetsfaktor i verdensøkonomien. Bankene er fremdeles sårbare på grunn av høy statsgjeld i mange euroland og usikkerhet om refinansiering av lånene. Samtidig er det utsikter til fortsatt svak økonomisk vekst i mange av disse landene.

Det internasjonale pengefondet mener bankene har behov for mer kapital, og at kravene til kjernekapital må økes. I EU og USA er den høye arbeidsledigheten også en stor utfordring. USA og Spania står for to tredjedeler av den økte ledigheten i de utviklede landene. I alt har ledigheten steget med 10 millioner i de to landene. Faren for nye tilbakeslag i verdensøkonomien
er med andre ord ikke over. 

Brasil har grunn til å feire. Landet seiler opp som en av verdens store framvoksende økonomier. Norske klippfiskeksportører er blant de som nyter godt av dette. Prisene har holdt seg mye høyere her enn i kriserammede Spania og Portugal.
Foto: Getty Images

Vekst i Nord-Europa

67% av Norges eksport går til EU med Sverige og Tyskland som de viktigste enkeltlandene. Utsiktene for Europa er usikre, men det er tegn til høyere vekst i nordlige deler. Tyskland er i en særstil-ling med sterk eksportdrevet vekst i første halvår 2010. Denne veksten ventes imid-lertid å avta. Tuseneurospørsmålet for veksten i Europa er om Tyskland, som den viktigste EU-økonomien, kan erstatte en nedgang i utenlandsk etterspørsel med en økning innenlands.

Også i Sverige og Storbritannia har veksten vært sterkere enn ventet den siste tiden. Veksten i Nord-Europa kan være vanskelig å opprettholde, om internasjonal etterspørsel avtar. Et annet forhold som drar vekstanslagene i Europa ned, er at gjelds-krisen i mange land ennå ikke er over.

Endring i BNP fra kvartalet før i prosent. Norge og utvalgte land. 1. kvartal 2008 - 2. kvartal 2010. Sesongjustert serie.

Valutauro

Todelingen i verdensøkonomien har drevet kapitalstrømmen mot framvoks-ende økonomier som Kina og Brasil. Deres valutakurser har styrket seg markert mot for eksempel amerikanske dollar. Flere av disse økonomiene har etter
finanskrisen selv intervenert i valuta-markedet for å holde kursen mot dollar lav.

Dette gjør at USAs handelsunderskudd, som er spesielt stort mot Kina, fortsetter å øke. USA har behov for å eksportere mer. Flere tar til orde for at Kina, i likhet med flere andre framvoksende økonomier, i større grad må øke den innenlandske etterspørselen. Men et bedre innenlands-marked er ikke bare et spørsmål om valutakurs. Det handler også om kredittpolitikk og sosiale ordninger i vid forstand. Kina har svart at landet kommer til å gjennomføre reformer i eget tempo.

Det er altså i USA sin interesse at dollaren svekker seg, slik at de kan eksportere mer. Lav rente er det vanligste verktøyet for å svekke en valuta. Her har USA lite å hente med en rente nær null. Sentralbanken kjøper nå langsiktige statsobligasjoner og private obligasjoner, noe som gir økt pengemengde og dermed rom for kursfall – såkalte kvantitative lettelser. Dette sies å være en direkte følge av at flere boliglån innløses, slik at sentralbanken må kjøpe obligasjoner for å hindre at penger tas ut av sirkulasjon. Dollaren var i oktober på sitt laveste mot kronen og euroen siden januar, og på sitt laveste på 15 år mot yen.

Det er grunn til å frykte at flere andre land intervenerer i valutamarkedet for å bedre konkurranseevnen for egen eksportindustri. Dette står i kontrast til det generelle utgangspunktet for valutakurser som er å reflektere de underliggende
økonomiske forholdene i et land.

Økt optimisme i nord

Forventningsindikator for nordnorske husholdninger. 2. og 4. kvartal 2010.

Husholdningenes forventninger

Optimismen i nordnorske husholdninger har steget i løpet av sommeren og høsten. I alle de nordnorske fylkene er det mer positive forventninger enn ved forrige måling i april. Økningen skyldes særlig at flere synes at det nå er et godt tidspunkt til å gjøre større anskaffelser. Dette gir signaler om vekst i det private forbruket i nord.

Forventningsindikatoren måler hus-holdningenes forventninger til sin egen og landsdelens økonomi, og indikatoren har steget fra forrige måling. På våren var ikke optimismen veldig høy. Dette kan ha sammenheng med at sentralbanken hadde signalisert oppgang i styringsrenten, og at mange ventet en økning i løpet av 2010. I sommer endret dette seg, og nå mener tydeligvis flere at renten vil holde seg lav nokså lenge. Det kan forklare en del av den sterke framtidstroen. De fleste husholdningene nyter godt av den lave renten, og det er først på slutten av året folk flest merker effekten av lønnsoppgjøret.

Økt tro på egen økonomi

Husholdningene har lenge hatt lav rentebelastning, og resultatene fra forventnings-undersøkelsen tyder på at landsdelens husholdninger ikke venter seg dramatiske endringer på rentefronten. Det er blant de yngste, under 40 år, at vi finner størst optimisme. Dette kan skyldes at mange av dem har høy gjeld, og dermed har mest utbytte av en fortsatt lav rente.

Optimismen har steget mest hos husholdninger med samlet inntekt over 800.000 kroner. Mange av dem har nytt godt av lav rente og betydelig reallønnsvekst. Forventningene er minst blant de med lavere inntekt. Forventningene hos de over 60 år er også lave. Det er naturlig fordi mange av dem er i innskuddsposisjon og lite berørt av lånerenter.

Positiv til landsdelens økonomi

Husholdningenes tro på landsdelens økonomi har også økt. Denne positive trenden bekreftes av næringslivets forvent-ninger om økt omsetning og lønnsomhet i nord.

Større tro på landsdelens økonomi kan også ses i sammenheng med flere positive nyheter for nordnorsk økonomi den siste tiden, som delelinjeavtalen og økt satsing på leting etter mineralressurser.

Signaler om forbruksvekst

I forhold til i vår er det nå langt flere nordnorske husholdninger som vil bruke penger på større anskaffelser til hjemmet. Dette kan tyde på at spareraten, som har vært høy siden finanskrisen, er i ferd med å reduseres til fordel for økt forbruk. Det gir signaler om at den svake veksten i privat forbruk hittil i år vil øke i månedene som kommer.

Næringslivets forventninger

Forventningsindikator for nordnorske bedrifter. 2. og 4. kvartal 2010.

Det ser ut til at nordnorske bedrifter har god tro på framtiden. Svarene fra 272 bedriftsledere viser at forventningene er mer positive nå enn ved målingen i vår. Forventningene til egen framtidig omsetning og lønnsomhet stiger kraftig. Troen på landsdelens økonomi har også økt markant. Disse resultatene peker mot vekst i lands-delens næringsliv.

Som for husholdningene, er det særlig bedriftsledernes økte tro på vekst i landsdelens økonomi som løfter indikatoren
denne gangen. I Nordland finner vi sterkest endring fra forrige måling og de mest positive forventningene. I Finnmark har forventningene derimot snudd og blitt mindre positive. I vår skåret fylket høyest. For å korrigere for eventuelle skjevheter, har vi vektet svarene fra undersøkelsen mot fylkesvise næringsstrukturer.

Undersøkelsen viser også at de positive forventningene er bredt fordelt på sektor-ene. I tjenesteytende næringer og vare-handel har bedriftslederne høyest forventninger til framtiden. Disse næringene har vært minst rammet i konjunkturnedgangen, og resultatet gjenspeiler den gode situasjonen hos nordnorske forbrukere. Den største forventningsøkningen står bedriftsledere i bygg og anlegg for.

Økt lønnsomhet og salg

Troen på økt omsetning i egen bedrift har forsterket seg ytterligere hos nordnorske ledere siden 2. kvartal. Hele 67% av de som besvarte undersøkelsen forventer økt omsetning de neste tolv månedene, mens bare 8% tror at salgsinntektene vil gå ned. Her er industrien mest optimistisk. At denne konjunkturutsatte sektoren viser økt optimisme, bærer bud om at vi er på vei opp fra konjunkturbunnen.

63% av bedriftslederne som responderte forventer i større grad enn i vår også høyere lønnsomhet de neste tolv månedene.
Troen er sterkest i sekundærnæringene, hvor 70% av bedriftslederne forventer bedring. Industrifylket Nordland er det mest optimistiske fylket i nord. Her forventer syv av ti bedriftsledere bedre bunnlinje i egen bedrift.

Venter uendret sysselsetting

Med hensyn til økt sysselsetting de neste tolv månedene, er det også optimisme å spore, men færre tror på flere ansatte i egen bedrift i forhold til 2. kvartal i år. Samtidig tror flere på uendret sysselsetting i egen bedrift. At sysselsettingssituasjonen likevel er lys, illustreres ved at bare 4% ser en nedgang som mest sannsynlig. Det er særlig industrien som nå er mest positiv til flere ansettelser.

Bedriftene har altså sterkere tro på økt omsetning og lønnsomhet enn flere sysselsatte. Det virker som privat sektor i landsdelen har ledig kapasitet og kan øke produksjonen uten mange nyansettelser i første omgang. Det vil i så fall ta noe tid før produksjonsøkningen gir fullt utslag i økt sysselsetting.

Forventningsundersøkelsene

Forventningsundersøkelsene blant nordnorske husholdninger og bedrifter gjøres to ganger per år i tilknytning til
Konjunkturbarometer for Nord-Norge.

Forventningsindikatorene måler bedrift-enes og husholdningenes forventninger til sin egen og landsdelens økonomi.

Undersøkelsene kan betraktes som en dokumentasjon av nordnorske bedriftslederes og husholdningers oppfatninger
og følelser rundt hva framtiden vil bringe.

1.060 husholdninger og 272 bedrifter svarte på spørreundersøkelsene. De ble gjennomført fra begynnelsen av oktober og avsluttet 12. oktober 2010.