Forventer vekst

Husholdningenes forbruk har utviklet seg noe svakere enn forventet i år, og veksten i detaljhandel og nybilsalg har avtatt den siste tiden. Samtidig kan de positive forventningene blant nordnorske forbrukere indikere et stigende privat forbruk de nærmeste månedene. Bedriftene innenfor næringslivsrettede tjenester forventer også vekst.

Varehandel

Stramhetsindikator privat tjenesteyting. Nye stillinger delt på antall arb.ledige 2002-2010.

De siste regionale tallene for omsetningen i nordnorsk detaljhandel, viser at veksten i varehandelen har flatet ut. Utviklingen har vært på linje med landsgjennomsnittet, med en stagnasjon i omsetningsveksten de fire første månedene i 2010.

I april ble tolvmånedsveksten for omsetningen i detaljhandelen målt til 5% i nord. Veksten var sterkest i Finnmark, som den har vært siden bunnivået våren 2009. Selv om økningen ikke har vært så høy den siste tiden, har omsetningen likevel passert nivået fra før finanskrisen. Flertallet av nordnorske varehandelsbedrifter forventer økt omsetning i månedene som kommer.

Personbilsalget stagnerer

Nybilsalget er konjunkturfølsomt og en god temperaturmåler for husholdningenes tro på egen økonomi. Fallende boligmarked, økende arbeidsledighet og internasjonal uro ga seg raskt negative utslag i 2008. Det ble et svart år for bilselgere i nord. Fra da av har pendelen svingt den andre veien, men våren 2010 begynte salget av nye personbiler igjen å gå tregere i nord. Sesongjusterte septembertall viser at salget har stabilisert seg omtrent på nivå med 2005-tallene.

Optimisme blant forbrukerne

Forventningsundersøkelsene for nordnorske husholdninger viser en bedring i framtidstroen, og med bedre stemning blant folk flest kan forbruket få en sterkere utvikling. Undersøkelsen viser også tegn til at veksttakten for kapitalvarer som møbler, elektronikk og byggevarer kan øke framover. Andelen husholdninger som synes tidspunktet er godt for kjøp av større husholdningsartikler har økt med 7 prosentpoeng siden forrige måling våren 2010.

Tjenester for næringslivet

Nybilsalg personbiler 2000-2010. Sesongjustert serie. Indeks januar 2003 = 100%.

Forventningsundersøkelsen blant nord-norske bedrifter viser stor optimisme blant bedriftsledere innen tjenester rettet
mot bedriftsmarkedet. Norges Banks regionale nettverk rapporterer også om markert aktivitetsvekst den siste tiden. Innenfor disse bedriftsrettede tjenestene er det to hovedgrupper. I forretningsmessig tjenesteyting har sysselsettingen falt med 8% fra 2008 til 2009, mens kunnskaps-intensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT), som dekker svært mange rådgiv-nings- og kunnskapsbedrifter, har økt sin sysselsetting med 0,9%. Dette tyder på at finanskrisen har rammet disse næringsgruppene ulikt. KIFT-sektoren har mer positiv utvikling enn næringslivet generelt og har klart seg bedre gjennom finanskrisen enn annen forretningsmessig tjenesteyting.

Innovasjon og nyskaping

KIFT-sektoren er viktig for innovasjon og nyskaping i både næringsliv og offentlig sektor. Den selger spesialisert kunnskap som fungerer som innsatsfaktorer i innovasjonsprosesser. Økt konkurranse, større krav til mer effektiv organisering og bearbeiding av informasjon bidrar til større etter-spørsel etter KIFT-foretakenes tjenester. Gjennom å redusere kompleksiteten for bedrifter og øke deres evne til å ta i mot ny informasjon, bidrar disse foretakene til både innovasjon og læring. De fung-erer dermed også som brobygger mellom kunnskapskilder og kunnskapsbrukere.

12-månedersvekst i detaljhandelomsetning. 1. termin 2004 - 2. termin 2010.

Vekst i sysselsettingen

Sammenlignet med vareproduserende industri, har det vært kraftig vekst i antall KIFT-sysselsatte, både i Europa og her i Norge, det siste tiåret. Sammenligner vi den totale sysselsettingsveksten i de tre nordligste fylkene fra 2000 til 2008 med veksten i KIFT-sektoren, får vi en indikasjon på dens voksende økonomiske betydning. Mens den totale  sysselsettingsveksten var på 6%, hadde KIFT-sektoren en økning på hele 24%. Her var veksten 75% i Finnmark, 25% i Troms og 11% i Nordland.

Ulike utslag

Parallelt med at KIFT-sektorens andel av landsdelens totale sysselsetting øker, er enkelte deler av sektoren sensitive for konjunktursvingninger. Den generelle tilbakegangen i næringer som reklame, interiørdesign og arkitektur i 2009, kan være et resultat av finanskrisen. Samtidig er det stabil vekst i antall sysselsatte i Nordland og Troms hos foretak som leverer
bedrifts- og administrativ rådgivning, regnskap og bokføringstjenester samt en til dels sterk vekst i teknisk konsulentvirksomhet.

Et interessant utviklingstrekk er den sterke økningen i sysselsetting innen oversettelse og tolkevirksomhet i Nordland og Troms, og til dels også i Finnmark. Den stigende etterspørselen har med stor sannsynlighet sammenheng med økt grense-overskridende samarbeid og handel.

Konsulenter og utviklingsselskap blir hyppig brukt i utredning og gjennomføring av petroleumsrelaterte prosjekter. Barlindhaug Consult har eksempelvis påtatt seg flere oppdrag knyttet til utbygging og drift av russiske olje- og gassfelt på Shtokman.
Illustrasjon: Statoil.

Etterspurte KIFT-tjenester

KIFT-sektoren er en viktig samarbeids-partner for nordnorske bedrifter, når det gjelder utviklingsarbeid. Landsdelens bedrifter samarbeider eksempelvis i større grad med konsulentselskap i og utenfor landsdelen enn med nordnorske høgskoler, universitet og FoU-miljø når de driver utviklingsarbeid. Petroleumsnæringen, bygg- og anleggssektoren, reiselivsnæringen og marine næringer peker seg ut med særlig sterke koblinger til KIFT-sektoren.

Mens satsingen på å utvikle olje- og gassnæringen i Nord-Norge har pågått, har etableringen av nye petroleumsrelaterte
rådgivingstjenester økt sammen med oppdragsmengden for eksisterende tjenester. Konsulenter og utviklingsselskap blir
hyppig brukt i utredning og gjennomføring av petroleumsrelaterte prosjekter i Nord-Norge. De har også hatt viktige roller i prosjekter rettet mot leverandørutvikling, da gjerne i samarbeid med ulike leverandørnettverk.

Konsulentselskap er også viktig for reiselivet. Behovet for- og etterspørselen etter rådgivingskompetanse finnes i et bredt spekter; fra kompetansekartlegging, rådgivning rundt forretnings- og bedrifts-utvikling og markedsundersøkelser til rådgiving rettet særskilt mot utvikling av reiselivsprodukter.

Etterspørselen etter deres tjenester er avhengig av stabilitet eller vekst i andre sektorer. KIFT-bedrifter kan beskrives som små, fleksible, flyktige, mobile og forgjengelige. De er dynamiske, kunnskapsintensive enheter, som konsentrerer seg rundt annen økonomisk aktivitet.

Hva er KIFT-sektoren?

Med sektoren forstås kunnskapsintensiv og forretningsmessig tjeneste-yting. KIFT-sektoren er en heterogen samling av bedrifter rettet inn mot å selge spesialisert informasjon og kunnskap til næringslivet og offentlige virksomheter.

Disse bedriftene har stor variasjon i sine tilbud. De leverer alt fra profesjonelle tjenester og utviklingsbistand som juridisk bistand, regnskap, revisjon og rådgivingstjenester innen bedriftsog organisasjonsutvikling til tekniske og operative tjenester som hos tekniske konsulenter, arkitekter, rådgivende ingeniører, grafisk design, reklame og kontorservice.

KIFT-sektoren omfatter også kunnskap knyttet til forsknings- og utviklingsarbeid, noe flere forskningsinstitutter tilbyr.