Oppturer og nedturer

Marin sektor kjennetegnes av store ulikheter i lønnsomheten. Mens fiskeflåten har opplevd prisfall på de viktigste produktene, har lakseoppdrett igjen et rekordår. For fiskeforedling har en omlegging til mer ferske produkter etter kriseåret 2009 gitt raskere omløpshastighet og mer stabile priser. Værforholdene gjorde 2010 til et kriseår for landbruket i Troms og nordre Nordland. Svikten i avlingene har gitt store konsekvenser for mange bønder.

Marin sektor

Prisindeks klippfisk torsk. Indeks, 2000=100.

Etter et meget vanskelig fjorår med ekstreme prisfall, salgssvikt og minsteprisproble-matikk i torskefiskeriene, virker det som situasjonen har stabilisert seg. Markedene i hele verdikjeden ser ut til å ha funnet akseptable prisleier. De har også klart å håndtere en svært rask kvotevekst, som for torsk har vært på hele 35% fra 2008 til i år – en økning på 66.000 tonn.

Erfaringer fra krisen

I all hovedsak var det også torskenæringen som ble rammet av den globale nedturen.  Eksportverdien gikk fra 6,2 til 5 mrd
kroner, samtidig som mengden økte med 12%. Hovedfallet i førstehåndsprisen kom i mars/april 2009, og saltfiskprodusentene i Troms og nordre Nordland gikk på de største tapene. De hadde da kjøpt inn og lagt størstedelen av sitt råstoff til modnings-lagring, mens prisene raste. Også klippfiskprodusenter, som kjøpte frosset råstoff i samme periode, har fått store tap.

Det lovbestemte minsteprissystemet spilte også en viktig rolle. Bedrifter med dyrt innkjøpt torsk liggende på lager var lite interesserte i at prisene skulle reduseres. De vant også fram i forhandlingene. Dermed tok det svært lang tid å få etablert en minstepris som harmonerte med markedet.

Margin for viktige produktkatogorier av torsk. Eksportpris/førstehåndspris. 2000-2010.

Island bidro, som en betydelig aktør i saltfiskmarkedene og med en halvert valutakurs, til svekket konkurranseevne og fallende priser for norske bedrifter. Mens norsk eksport til Portugal falt med 80% vinteren 2009, ble reduksjonen for islandsk saltfisk bare på 16%.

Den viktigste erfaringen fra krisen kan dermed være at minsteprisene fungerer dårlig ved store og raske etterspørselsfall. Et system koblet nærmere mot auksjons-priser kunne bedret situasjonen betraktelig. Risikoen for at en reduksjon i minsteprisen vil gi lavere eksportpriser er blitt betydelig mindre, med de siste årenes mer integrerte markeder og økte informasjons-tilgang.

Lyspunkter

Tross store tap for saltfiskprodusentene er det også lyspunkter å spore. Saltfisken er et statusprodukt i mange latinamerikanske land. Med økonomisk vekst øker også etterspørselen. Brasil har, som et av få land, opplevd vekst gjennom finanskrisen. De toppet da også listen over klippfiskkjøpere i 2009. Landets gode økonomiske situasjon forklarer trolig hvorfor prisene for klippfisk av torsk holdt seg vesentlig bedre i Brasil enn i Portugal og Spania gjennom krisen.

Tilpasninger i produktmiksen ga en betydelig dreining mot større mengder fersk torsk og torskefilet i kriseåret 2009. Dette var naturlig i en periode med stor usikkerhet om framtidige priser, likviditetsproblemer og stopp i saltfiskmarkedet. Fersk fisk gir rask omløpshastighet og fast pris.

Jordbruksareal per jordbruksbedrift, dekar. 2000-2009.

Inntektsfall i fisket

Lønnsomheten i fiske avhenger sterkt av prisene foredlingsindustrien oppnår for sine produkter. I tillegg spiller forhand-lingsstyrken i forhold til kjøperne inn. Makten har i stor grad ligget hos fiskerne, men denne situasjonen endret seg i 2009. For første gang på mange år kunne fored-lingsanleggene legge føringer for fiskernes aktivitet og forhandle seg til lavere minstepriser. I mange tilfeller endte de sågar under minsteprisene til Norges Råfisklag. Resultatet av denne endringen gjenspeiles i marginene i 2010. Mens foredlingsindustrien i stor grad lever av marginer, betyr prisnivået langt mer for fiskernes lønnsomhet. Den kraftige prisnedgangen og svekket forhandlingsstyrke betyr at fiskerne må bære mye av inntektsbortfallet. Samtidig kan tapene kompenseres gjennom økt fiske på sterkt forhøyede kvoter på både torsk og hyse.

Fisket etter pelagiske arter, som sild og makrell, var med kvoteøkningene og utvidelsen av konsummarkedet blitt stadig
viktigere for fiskeflåtens økonomi. Nå faller kvoten på sild dramatisk, samtidig som torskefiskeriene øker. For 2011 anbefaler havforskerne sildekvoten kuttet fra 1,5 til 1 mill tonn. Flåten har hatt relativt god lønnsomhet de siste årene, men både for 2009 og 2010 påregnes det kraftig resultatnedgang. For et større kystnotfartøy har inntektene falt med om lag 10% i 2009 på grunn av fallet i torskeprisen. Dersom forskernes sildeforslag blir vedtatt og prisene ikke endres, vil inntekten falle med ytterligere 10% i 2011.

Lakseeksporten har igjen et rekordår, noe som også avspeiler seg i oppdretternes resultater. Under avslutningen av fiskeri- og sjømatuken på EXPO 2010 i Shanghai, kom Eksportutvalget for fisk seg inn i Guinness Rekordbok med verdens største sushimosaikk.
Foto: Ola Reibo/EFF

Godt år for oppdrett

Etter en moderat nedtur i 2007-08, opplever lakseoppdretterne igjen superprofitt. 2009 var et svært godt år, og hittil i 2010 har prisene vært betydelig høyere enn fjoråret. Det kan forventes driftsmarginer på over 35%, om prisene holder seg på dette nivået. En betydelig del av forklaringen til den eksepsjonelle lønnsomheten finner vi i Chile. Store sykdomsproblemer har redusert års-produksjonen fra rundt 400.000 til om lag 100.000 tonn. Med en gradvis opptrapping forventer man at chilensk laks når sitt gamle nivå i 2015.

Næringen har siden høsten 2008 slitt med lakselus, et lite skalldyr som lever på laksens skinn. Problemene er størst fra søndre Nord-land og sørover. Troms og Finnmark er lite infisert, men situasjonen får likevel konsekvenser. Dette fordi en planlagt økning i tillatt oppdrettsmengde er satt på vent. I utgangspunktet skulle de fleste anleggene få hevet den tillatte biomassen med 5%. Trolig blir det ingen økning i år, og ved fremleggelsen av statsbudsjettet ble det klart at en oppjustering er lite sannsynlig også i 2011. En del oppdrettere stanger allerede i taket for tillatt biomasse, og veksten i norsk produksjon vil derfor stagnere.

I tillegg til biomassebegrensningen, er tilgangen til næringsarealer i kystsonen avgjørende for oppdretterne. Generelt er lokalitetstilgangen bedre i nord enn i sør, og det gir et vesentlig fortrinn og større vekstpotensial for landsdelens oppdrettere. Også lus- og sykdomssituasjonen i sør taler for at tildeling av produksjonsrettigheter kan forventes prioritert i nord. Det er også forhold som tilsier at oppdrettere, i mer problematiske produksjonsområder i sør, vil presse på for å flytte sine produksjonsrettigheter nordover. Samlet må man dermed forvente en relativt større produksjonsøkning i nord på litt sikt.

Landbruk

I 2010 har landbruket hatt vanskelige driftsbetingelser. Vær og dyrkingsforhold har gitt store skader på mark og produksjon. Verst har situasjonen vært i Troms med svikt i fôrtilgang og avlinger. Den svært kalde vinteren i nord har medført problemer med isbrann. I Troms regner man med at hele 25%, eller 60.000 dekar, av arealet er ødelagt. Ifølge lederen i Troms Bondelag, Asgeir Slåttnes, var sommeren den verste på 32 år. Flere steder i fylket ble 80-90% av avlingene ødelagt, og mange har vært nødt til å slakte ned buskap som følge av krisen.

Den ekstraordinære situasjonen har resultert i økt oppmerksomhet og innsats fra fylker og stat for å redusere de negative
virkningene. Fylkesmannen i Troms har til nå mottatt over 25 ganger så mange søknader om erstatning som i 2009.

Foto: Gaute Bruvik

Lokal mat og reiseliv

Natur og matproduksjon er viktige forutsetninger for reiselivsutvikling i nord. Kulturlandskap og jordbruk gir gode rammer både for historieformidling og utvikling av nye opplevelsesprodukter basert på lokale råvarer og mattradisjoner.

I statistikken for landbruket framgår det at tilleggsaktiviteter utover primærproduksjonen utgjør en stadig større og viktigere del av inntektsgrunnlaget. I Nord-Norge har inntektsandelen fra turisme vært økende i flere år. Dette er også grunnlaget for en rekke satsinger i det offentlige virkemiddel-apparatet og landbruket selv. Målet er å sikre landbrukets viktige og sammensatte rolle i utviklingen av et variert næringsliv i distriktene. Matproduksjon skal, sammen med fiskeri, havbruk og reiseliv, bidra til å skape attraktive lokalsamfunn med stor opp-levelsesverdi for besøkende og fastboende.

Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon, som Innovasjon Norge har drevet siden 2001 for å styrke matbasert verdiskaping, har bidratt til å styrke lokal produksjon av økologisk mat som et element i grønt reiseliv. Satsingen Arktisk
Meny har også vært en viktig fellesarena for å øke eksponeringen av lokal mat innen reiselivet i nord. Samtidig innebærer FoU-satsingen ”Opplevelser i Nord”, som er en del av regjeringens Forskningsløft Nord, en strategisk styrking av kunnskap og innovasjon med naturbaserte opplevelser og lokal matproduksjon som sentrale elementer. For å utvikle solide koblinger
mellom nordnorsk landbruk og et voksende reiseliv, blir det viktig å øke kunnskapen om- og organiseringen av samspillet mellom fellesgoder som kulturarv og kulturlandskap og de nye opplevelsesbaserte aktivitetene.