Det satses i nord

I årets tildelingsrunde for nye blokker på norsk sokkel legger myndighetene til rette for mer olje- og gassleting i Nord-Norge. Delelinjeavtalen vil også føre til økt leteaktivitet i området. Når norsk olje-virksomhet stadig flytter fokus nordover, kan det gi ringvirkninger for kunnskapsbasert næringsliv og andre leverandører i landsdelen. Effekten for landsdelen avhenger i stor grad av om det velges løsninger med ilandføring eller ikke.

Kartskisse med delelinjen.

Selv om norsk oljeproduksjon var på sitt høyeste i 2001, er aktiviteten i petroleums-næringen fortsatt svært stor. Totalproduk-sjonen forventes å ende på ca 2,2 mill fat per dag inkludert gass i 2010, i følge OED. Det er en nedgang på om lag 5% fra fjoråret. Investeringene, inkludert letevirksomhet, er beregnet til ca 133 mrd kroner og det forventes økning fram mot 2012.

Shtokman-feltet har potensialet til å bli et meget stort felt, men det vil kreve kostbar utvikling av produksjonsteknologi tilpasset arktiske operasjoner. Gassen skal etter planen ilandføres i Teriberka på Kola-kysten for så å sendes i rør via Vyborg og over Østersjøen til Tyskland. Den endelige avgjørelsen om ilandføring skal tas i 2011. Statoil deltar i et joint venture sammen med franske Total og russiske Gasprom i utviklingen. Shtokman vil bli det største industrielle prosjektet nord for polarsirkelen, og produksjonen skal etter planen være i gang fra 2016.

Delelinjeavtalen gir ny fart

Et viktig bidrag i utviklingen av petroleumsnæringen i nord, er den historiske enigheten mellom Norge og Russland om delelinjen i Barentshavet. Med avtalen fjernes et viktig hinder for å videreutvikle petroleumsnæringen. Så snart avtalen er ratifisert og gjeldende moratorium for letevirksomhet er opphevet, vil det ventelig medføre økt leteaktivitet både på norsk og russisk side.

Framtidsbildet i 2009 for petroleumsvirksomhet i Barentshavet Sør og Lofoten/Vesterålen i 2030.

I sommer ble det også meldt at russerne vil bruke 35 mill euro til å undersøke havbunnen og klargjøre hvor den russiske kontinentalsokkelen slutter. Dette kan gi grunnlag for en mer aktiv russisk oljepolitikk i Polhavet. Fra norsk side ventes det også relativt rask igangsetting av seismiske undersøkelser, som en forberedelse til videre lete- og produksjonsvirksomhet i Barentshavet. Samlet viser dette at nord-områdene er i ferd med å ta form som en ny global energi- og ressursregion.

I forhold til petroleumsnæringen i Nord-Norge, gir dette nye perspektiver og muligheter for utvikling.

Bedre plass for mindre aktører

Norsk petroleumsnæring har sitt tyngde-punkt på Sør-Vestlandet og i Rogaland.Dette kom som et resultat av en nasjonal
politikk. Man ville bygge opp en ny kunnskapsnæring som var mer uavhengig av utenlandsk kompetanse. Med få og tunge aktører på operatørsiden fikk man en sterkt konsentrert næring med store barrierer for nye aktører som ville etablere seg.
Etter hvert som næringen har kommet over i en mer moden fase, er også nye operatører kommet inn. De har ofte mer spesialiserte og nisjepregete strategier ut fra de kommersielle muligheter som oppstår.

Et eksempel er Det norske, som etablerte seg på feltforlengelse og -utvidelse i en periode da de største operatørene var mer opptatt av nye, store funn. Med grunnlag i økt ressursutnyttelse medførte dette muligheter til videre engasjement for Det norske. Noe tilsvarende kan man se i etableringen av Agora Oil and Gas i 2009, som sikter mot aktivitet i Nordsjøens modne segmenter med lav risiko, og nye nordnorske aktører som North Energy og Front Exploration.

Et landbasert LNG-anlegg, som på Melkøya, er beregnet til å gi tre ganger så store ringvirkninger som et produksjonsanlegg til havs. Foto: Helge Hansen/Statoil

Oljedirektoratet understreker at økt utvinning, i nord og ellers på sokkelen, i en moden fase krever flere typer opera-tører og mer fokus på utvikling av større områder enn enkeltfelter. Det må til for å møte utfordringene rundt reduserte reserver og økende driftskostnader til leting og produksjon.

Nyere studier viser at det i petroleums-næringens modne fase både er mulig og nødvendig å spre oljevirksomheten og forvaltningen nordover. Det kan skje uten store effektivitetstap, dersom de store selskapene selv tilpasser seg og etablerer interne plattformer for kunnskapsdeling og samarbeid som støtter en desentralisert organisasjonsstruktur. Dette er noe opera-tørene allerede har lyktes godt med gjennom satsingen på integrerte operasjoner.

Statoil har utviklet en intern arbeids-deling, der driftsorganisasjonen for Norne og ansvaret for letevirksomheten i nord er samlokalisert i Harstad. Sannsynligvis vil nærhet til operasjonsmiljøet også være en forutsetning og nødvendighet for å kunne være tilstrekkelig innovativ i forhold til operasjoner i arktiske områder.

Aktivitet i nord

I Barentshavet er Snøhvit i produksjon, mens Goliat er under utvikling. Gass-produksjonen på Snøhvit nådde full skala i 2009, etter en omfattende modifisering av prosessanlegget på Melkøya i oppstartsfasen. Utbyggingen av Snøhvit har gitt betydelige ringvirkninger i Vest-Finnmark og Troms. Analyser viser en leveranseandel for nordnorsk næringsliv på 9-10%.

I Norskehavet foregår det produksjon utenfor Helgeland, som på Norne-feltet ved Statoil, og på Haltenbanken mens BP bygger ut Skarv-feltet. Ved utbygging med såkalte flytere vil produksjonen skje til havs med installasjoner på havbunnen. Slike utbygginger gir kun en tredjedel av de regionale ringvirkningene av et land-basert LNG-anlegg.

Lete- og produksjonsvirksomheten utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja ble satt på vent i 2004, men i 2008 og 2009 foretok man seismiske undersøkelser for å øke kunnskapen om potensielt utvinn-bare olje- og gassreserver. I forbindelse
med revisjonen av den helhetlige forvaltningsplanen Lofoten - Barentshavet tidligere i år, ble det lagt stor politisk vekt på de negative erfaringene fra utblåsingen i Mexicogulfen. Her så man at manglende beredskap kan gi stort skadeomfang ved alvorlige ulykker i kystnære områder, som i Lofoten og Vesterålen. Fortsatt er det usikkerhet om omfanget på områdene som vil bli åpnet for videre leting og produksjon.

Mer leting i Barentshavet

I den 21. tildelingsrunden for nye blokker på norsk sokkel, ble det i juni tildelt 51 i Barentshavet og 43 i Norskehavet. Leteboringen vil danne grunnlaget for produksjonslisenser fra 2011. Den planlagte leteaktiviteten, fra sist i 2010 og ut 2011, viser at minst ni letebrønner allerede er planlagt i Barentshavet. ENI har planer for tre brønner i området, hvor også Statoil planlegger leteboring for senere å lete lenger nord på Skrugard-prospektet.

Det svensk/sveitsiske selskapet Lundin har også leteplaner, mens selskapet Dong klargjør for boring på sitt Tana-prospekt rett sør av Snøhvit. Det er også store forventninger til GDF Suez sitt Heilo-prospekt og Totals planlagte leteboring på Norvarg-prospektet nordøst av Goliat.

Etter en periode med økende usikkerhet rundt gjenværende reserver, letevirksomhet og framtidig produksjon, er det nå en
optimisme som ser ut til å medføre økt aktivitet i både leting, investeringer og drift i nord.

Mulige ringvirkninger

En forflytting av oljevirksomheten nord-over, vil kunne gi større ringvirkninger og flere muligheter for økt kompetansebasert
næringsliv i nord enn man har sett til nå. Under revisjonen av den helhetlige forvaltningsplanen Lofoten - Barentshavet, beregnet man mulige sysselsettingsvirkninger ved utbygging av feltene utenfor Lofoten - Vesterålen og i Barentshavet Sør.

Det ble også skissert ulike alternativer, med ilandføring eller flytere med havbunnsinstallasjoner, ut fra ressurs-anslagene i det såkalte Fremtidsbildet 2009. Beregningene var basert på erfaringsdata og konseptevalueringer fra Snøhvit og Goliat, og dette dannet grunnlaget for en regional kryssløpsanalyse. Man kom fram til at en videre utbygging av Snøhvit og Goliat kunne gi en sysselsetting, inklusiv ringvirkninger, på fra 800 til 2200 arbeidsplasser i landsdelen i perioden 2010 til 2037. Dersom alle kjente felt i Fremtidsbildet blir bygget ut, kan det gi en sysselsetting i Nord-Norge på 4000 – 6000 årlig fram til 2043.

Ringvirkningsanalysene viser også at økt deltakelse i leveranser til oljenæringen vil skje gjennom synergier mellom sterke næringsmiljøer i leverandørindustrien, som engineering, prosessindustri og maritime næringer. Dette vil kunne gi grunnlag for nye anvendelser av oljerelatert kompetanse og dannelse av nye nordnorske næringsklynger.

Vi kan også se konturene av en bredere plattform for leverandørindustrien, gjennom den strategiske satsingen for økt samarbeid innenfor arktisk teknologiutvikling, Arktek. Her er det etablert flere utviklingsprosjekter knyttet til vedlikehold og modifikasjon, samtidig som det utvikles samarbeidsgrupperinger for systemleveranser til store utbygginger i energisektoren. Satsingen omfatter støtte til utvikling av nettverkssamarbeid for bedrifter og FoU-miljøer og aktiv dialog
med potensielle kunder for å styrke bedriftenes strategier, spisskompetanse og samarbeidsevner. Også maritim næringsvirksomhet i nord har lignende prosesser for å posisjonere seg for økt innovasjon og nye konkurransebetingelser.