Flere arbeider med tjenesteyting

Offentlig sektor vokser i Nord-Norge, og det har delvis kompensert for de to siste årenes tap av arbeidsplasser i privat sektor. Den offentlige veksten har i hovedsak kommet innen tjenesteyting og i liten grad i administrasjon. Økt sysselsetting bidrar, sammen med knapphet på kompetanse- personell, til et fortsatt stramt offentlig arbeidsmarked.

Stramhetsindikator for yrker i offentlig sektor. Nye stillinger delt på antall arbeidsledige 2002-2010.

Både i Nord-Norge og på landsbasis, har sysselsettingsveksten i offentlig sektor delvis kompensert for nedgangen i privat sektor etter at lavkonjunkturen slo inn. Sysselsettingen i landsdelens offentlige sektor økte gjennom 2009 og i første halvår 2010, mens den gikk ned i privat sektor. I løpet av 2009 ble det 3.400 færre sysselsatte i privat sektor i Nord-Norge, en nedgang på 2,4%, mens antallet økte med 1.500, tilsvarende 1,7%, i offentlig sektor.

Det offentliges andel av sysselsatte har dermed vokst til 40% i nord, og den er nå 39% i Nordland, 42% i Troms og 41% i Finnmark. I 2009 gikk sysselsettingen ned i alle de nordnorske fylkene. Nedgangen fortsatte i Nordland i første halvår 2010, mens sysselsettingen var stabil i Troms og Finnmark. Tendensen med nedgang i privat sektor og offentlig vekst var felles for alle fylkene i 2009, med størst utslag i Nordland og minst i Finnmark.

ffentlig sektor. Tjenester og andel totalsysselsetting i Nordland, Troms og Finnmark 2009.

Størst vekst i tjenesteyting

At offentlig sektor vokser er ikke uproblematisk. Det er derfor viktig å se på hvilke deler av sektoren som øker. I 2009 ble det primært ”flere hender i arbeid” innen tjenesteyting, med størst økning i helse og omsorg, forsvar, politi og rettsvesen. Veksten kom både i statlig og kommunal tjenesteyting, men ikke i fylkeskommunal virksomhet.

Offentlig sektor består av statlig sektor og kommunesektoren inkludert fylkeskommunene. Kommunalt og statlig eide selskap regnes også med, når de driver virksomhet innen helse og sosial, undervisning og enkelte andre tjenester. Det betyr at helseforetakene, arbeidstreningsbedrifter og avfallsselskap er med, mens de statlig eide samferdselsforetakene ikke er med i offentlig sektor her.

I 2009 var veksten i Nord-Norge, som for landet, relativt sett størst i statlig sektor med 2,1%, mot kommunesektorens 1,5%. Nord-land fulgte dette mønsteret, mens Troms hadde litt større økning i kommunal enn statlig sektor. I Finnmark var det betydelig vekst i statlig sektor, men ingen bevegelse i kommunal sektor.

Prosentvis endring i sysselsetting i offentlig sektor i Nord-Norge 2008-2009.

Kommunale tjenester vokser

I kommunesektoren økte helsetjenester mest med 4%, fulgt av omsorgstjenester og barnehager med 3%. Innen helse var det størst vekst i legetjenesten og hjemmesykepleien, mens det for omsorgstjenester var lønnsmottakere tilknyttet omsorgsboliger som økte mest. Nordland og Troms fulgte dette mønsteret, med størst vekst i Nordland.I Finnmark var det derimot kun helse som økte. Barnehagene hadde ingen endring, mens omsorgstjenester hadde en nedgang.

Sysselsettingen i grunnskolen hadde liten vekst, samtidig som den gikk svakt ned i videregående skole. Dette reflekterer demografien i landsdelen med et gradvis synkende antall barn og unge. Denne utviklingen er kommet lengst i Nordland, og her gikk sysselsettingen i skolen ned.

I kommunal og fylkeskommunal administrasjon var sysselsettingen stabil i Troms og Nordland, men hadde en liten nedgang i Finnmark.

Flere i forsvar, politi og rettsvesen

Forsvar, politi og rettsvesen var de hoveddelene av landsdelens statlige sektor som opplevde økt sysselsetting i 2009, med en oppgang på mellom 4% og 5%. Her var det Nordland som fikk den største økningen. Veksten i Forsvaret kom etter mange år med nedgang. I tillegg ble det flere ansatte i enkelte andre statlige tjenester, som hos NAV. Samtidig var det også litt vekst i statlig administrasjon, og det ga størst utslag i Troms.

For Nord-Norge totalt sett, var det ingen økning i universitets- og høgskolesektoren, helseforetakene eller andre statlige helsetjenester. Unntaket i 2009 var Finnmark som økte bemanningen i høgskoler og helseforetak.

Private tjenestetilbydere

Innen noen tjenesteområder med offentlig sektor som hovedleverandør, er det et betydelig innslag av private aktører, som ideelle organisasjoner og foretak. Vel en tredjedel av sysselsettingen i nordnorske barnehager finner vi i de private. Her steg sysselsettingen med 7% i 2009, altså 4% mer enn i de kommunale barnehagene. Økningen var størst i Nordland, fulgt av Troms. Finnmark hadde liten vekst i private barnehager, altså samme utvikling som i kommunale barnehager i dette fylket.

I kommunesektoren har sysselsettingen økt. I barnehagene steg den med 3% fra 2008 til 2009.

En del helsetjenester har også en betydelig andel som er privatdrevet, som leger, tannhelse, fysioterapi og rehabilitering.
I 2009 var det ingen økning i antall ansatte hos de private aktørene i noen av de tre nordligste fylkene.

Stramt offentlig arbeidsmarked

Som følge av den offentlige veksten og knapphet på kompetansepersonell til sektoren, har det offentlige arbeids-
markedet i landsdelen ikke blitt vesentlig påvirket av lavkonjunkturen. Markedet er fortsatt stramt, med flere ledige stillinger enn arbeidsledige. Det er også strammest i Nord-Norge.

Mens vi på landsbasis fikk en klart redusert stramhet i løpet av 2009, holdt tilbud og etterspørsel seg nesten
uendret for offentlig arbeidskraft i nord. Tendensen er den samme i alle tre fylkene. Det offentlige arbeidsmarkedet er likevel strammere i Finnmark og Troms enn i Nordland.

Nasjonale kompetansekrav for helse- og undervisningspersonell gjør det offentlige arbeidsmarkedet til et nasjonalt
marked. Offentlig sektor i resten av landet har da også dratt større nytte av endringene i arbeidsmarkedet i 2009 og 2010. I Nord-Norge ser mangelen på offentlig personell ut til å vare ved.

Helse og undervisning

Det er særlig yrker innen helse og undervisning som har mange ledige stillinger og stor etterspørsel. I forhold til antall arbeidsledige, er etterspørselen etter sykepleiere og leger klart størst. Her er det svært få ledige. Innen undervisning er markedet strammest for førskolelærere.Det er også en betydelig etterspørsel etter lærere i grunnskole og videregående. Den første store lærergenerasjonen, født like etter krigen, er nå i ferd med å avslutte yrkeslivet. Dermed blir det en rekke ledige stillinger i skolen hvert år.

Det forventes på sikt en ulik utvikling i etterspørselen etter helse- og undervisningspersonell. Med nedgang i antall barn og unge og flere eldre i landsdelen de neste ti årene, vil etterspørselen etter lærere gå ned mens den vil øke for helsepersonell. Framtidens offentlige arbeidsmarked vil være avhengig av utdanningskapasiteten for disse yrkesgruppene. Dette blir særlig viktig for Nord-Norge.

Søkningen til lærerutdanningen har gått tilbake de siste årene. Sammen med avgangen av eldre lærere, betyr det at stramheten i lærermarkedet vil bestå selv om antall barn og unge går ned. I helsesektoren vil stramheten øke i takt med antallet eldre, selv om den blir noe moderert av bedre helse blant seniorene i befolkningen.