Industrien i støtet

Nordnorsk industri er internasjonalt orientert, og eksporten har økt med 9% fra i fjor. Forventningene, også i hjemmemarkedsindustrien, er blitt mer optimistiske etter en periode med usikre internasjonale utsikter. Oljeserviceindustri, bergverk og industriell anvendelse av nordnorsk gass er næringer med stort potensial for utvikling av industrien i nord.

Stramhet i industriyrker. Nye stillinger delt på arbeidsledige. 2002-2010.

Sysselsettingen i industri og bergverk utgjør 8% av totalsysselsettingen i Nord-Norge, noe under andelen i landet. Nord-land er både i antall og relativt sett det største industrifylket i nord, mens Troms har den laveste industriandelen. En stor del av industrien er eid av nasjonale og internasjonale aktører, som krever en kostnadseffektiv produksjon for å forsvare bedriftens
berettigelse i konsernet. At industri og bergverk er veldig eksportorienterte innebærer en betydelig konkurranseeksponering, der internasjonale konjunkturer og priser er avgjørende.

Ser vi bort fra nedgangen i fiske- og næringsmiddelindustrien, er industrisysselsettingen i landsdelen opprettholdt i perioden 2000-2010, mot en reduksjon på 10% for landet. Det har skjedd på tross av en tilbakegang på hele 40% i den tunge metallproduksjonsbransjen. Aktiviteten i deler av maskinindustrien – bygging og installasjoner på skip – og i tekstilindustrien
gikk også ned. Dette ble imidlertid kompensert av ekspansjon i flere andre industribransjer som kjemisk-, mineral-, elektrovare- og bergverksindustrien. De to siste årene har de tydeligste endringene i Nord-Norge vært økningen innen bergverk i Finnmark og nedgang i tre- og bygningsvarer samt jern- og stålproduksjon i Nord-land – og noe i ferrolegering i Troms og elektrovareproduksjon i Nordland. Også kjemisk industri i Nordland opplevde noe nedgang etter jevn vekst i flere år fram til 2009.

Sysselsetting i industrinæringene i nordnorske fylker, Nord-Norge og Norge. 2009.

Bedring i markedet

Den internasjonale etterspørselen er avgjørende for store deler av nordnorsk industri. OECD anslo i september fortsatt
svak vekst med 1,5% i 2010 og 2011. Bildet er imidlertid usikkert, blant annet på grunn av høy gjeldsbelastning i industrilandene.

Asia, med Kina i spissen, har hatt størst vekst det siste året, og den forventes å fortsette på et høyere nivå enn i Europa og USA. EU står som mottaker av 2/3 av norsk eksport, og den svake veksten i deler av eurosonen er bekymringsfull. Likevel økte den nordnorske eksporten av tradisjonelle industrivarer – altså eksklusiv olje/gass og skip/plattformer – med 9% i årets ni første måneder. Finnmark økte med 79% og Troms med 19% mens Nordland gikk ned med 3%. For landet som helhet var veksten på 10%.

Eksporten var klart størst i Nordland med 11,6 mrd kroner. Finnmark og Troms endte på henholdsvis 3,1 og 2,9 mrd kroner. I forhold til folketallet nærmer Finnmark seg Nordland, mens Troms ligger klart lavest. Den nordnorske eksporten fordelte seg med 50% på næringsmidler, 5% råvarer, 3% brenselsstoffer og 43% bearbeidede varer. Landstallene viste økning for kjemiske produkter, ikke-jernholdige metaller og ferrolegeringsprodukter. Øvrige undergrupper hadde nedgang.

Industri/bergverk. Andel av total sysselsetting. Utvikling 2000-2009.

Forventninger om fortsatt lav styrings-rente i Norge og viktige importland virker stimulerende. Kronekursen har styrket seg med 8% mot euro fra august 2009 til august 2010. Dette har svekket norsk konkurranseevne i vårt viktigste marked. Prisene på fastlandseksporten vokste likevel i andre kvartal 2010 sammenlignet med fjoråret, men da hovedsakelig for energi- og petrokjemiske produkter samt ikke-jernholdige metaller.

Norges Banks bedriftsundersøkelse “Regionalt nettverk” for september meldte at både hjemmemarkeds- og eksport-
industrien i Nord-Norge hadde hatt markert produksjonsvekst de siste tre månedene. Bedriftene, og særlig eksportindustrien, forventet fortsatt god vekst de neste seks månedene. Planlagte investeringer for industrien i nord de neste tolv månedene var likt nivået i de forgående tolv. Eksportindustrien i nord har hatt sterk prisvekst den siste tolvmånedsperioden, mens veksten var mer moderat for hjemme-markedsindustrien. Flertallet forventer god prisutvikling framover. Lønnsomheten har også økt kraftig i eksportindustrien siste tre måneder, mens resten av industrien har hatt en viss bedring.

Stor potensial

Øystein Rushfeldt er adm dir i Nussir, som har kartlagt det som trolig er Norges største kobberfunn. Utvinningen vil tidligst starte i 2013.
Foto: Jon Ingemundsen/Stavanger Aftenblad

Oljeserviceindustri, bergverk og industriell anvendelse av nordnorsk gass er tre områder som gir framtidige vekstmuligheter
for nordnorsk industri.

Oljeserviceindustrien får krevende oppdrag

Økende leteaktivitet og nye feltutbygginger utenfor Nord-Norge involverer flere regioner i petroleumsvirksomheten. Først kom Norne utenfor Helgeland i 1997, så Snøhvit utenfor Vest-Finnmark i 2006. Disse feltutbyggingene har medført regionale
aktiviteter og leveranser av varierende omfang og type, og mest i tilknytning til landanlegget til Snøhvit. Flere kompetanseutviklende industrielle leveranser fra regionale bedrifter har vært etterlyst. De store hovedkontraktene har gått til
internasjonale leverandører, og underleveranser har vært vanskelige å oppnå.

Nordnorske aktører fikk sommeren 2010 innpass i de store vedlikeholds- og modifi-kasjonskontraktene til driften av Norne og Snøhvit. Aibel er kontraktansvarlig overfor Statoil, og i søknadsprosessen var det gjort forhåndsavtaler som skulle sikre
betydelige og utfordrende oppdrag for nordnorske partnere. Dette er en liten milepæl og et løft som innebærer nye oppgaver
på Helgeland og i Harstad for Norne og i Hammerfest for Snøhvit.

Kravet om at 70% av engineeringarbeidet skal skje nær driftsorganisasjonene, gir både flere sysselsatte og nye utvidede kompetansehevende perspektiv for Harstad og Hammerfest. Momek Group, sammen med Hålogaland Olje- og Energialliansen, er hovedsamarbeidspartnere til Aibel på Norneoppdraget. På Snøhvitkontrakten samarbeider Aibel med Hammerfest Industriservice og Kimek. De positive resultatene for nordnorske aktører skyldes både pågangsmot og tilpasninger av kontraktstrategier fra utbygger og hovedkontraktør. De neste store mulighetene knytter seg til driftskontraktene for Skarv, som tildeles i 2011, og etter hvert Goliat.

Revitalisert bergverk

Landsdelen har rike geologiske forekomster og har tradisjonelt hatt en betydelig gruvedrift og mineralindustri. Den senere tid har det vært stor aktivitet for å revitalisere og videreutvikle næringen. Økende råvarepriser gjør mineralutvinning mer lønnsomt, og regjeringen har bevilget 100 mill kroner til Norges geologiske undersøkelse (NGU) de neste fire årene. Midlene skal brukes til leting etter verdifulle metaller, hovedsakelig i Nord-Norge.

I august 2009 ble gruvedrift og produksjon ved Sydvaranger Gruve, en av landets store gruver, gjenoppstartet etter nedleggelsen i 1997/98. Ytterligere investeringer skal utvide produksjonen og levere mer høyverdig jernmalmkonsentrat med bedre priser og økt lønnsomhet.

Kobberprisene har steget sterkt sammen med den globale etterspørselen. Prosjektselskapet Nussir ASA har, i Repparfjord i Kvalsund kommune, kartlagt det som trolig er Norges største kobberfunn. Oppstarten kommer tidligst i 2013, og potensialet tilsier minst 150 arbeidsplasser. Det var også kobberdrift i samme område mellom 1972 og 1978. Gjenoppstart av gruvedrift kan også bli resultatet i Bieddjovaggi i Kautokeino. Der kan et lovende mineralfunn med gull og kobber gi 80
arbeidsplasser om få år.

Også nord i Sverige og Finland planlegges utvinning av nye store jernmalmforekomster. Dette kan resultere i betydelig avledet virksomhet, havneutbygging og 30-50 arbeidsplasser i Narvik, som er det gunstigste utskipingsstedet.

Industriell anvendelse av gass

Nordland fylkeskommune har igangsatt en mulighetsstudie, der en arbeidsgruppe skal utarbeide forslag til industriutvikling knyttet til ilandføring av gass i Nordland. Dette skjer gjennom prosjektet Gassmaks Nordland. Her er prosessindustrien viktig i forhold til å ta i bruk naturgass som energikilde og industriråstoff.

Mulighetsstudier for industriell anvendelse av gass foregår også i Finnmark. Det er kommet innspill om å anvende gass fra Snøhvit og jernmalm fra Sydvaranger til metallurgisk industri i fylket. En tidligere toppsjef i et internasjonalt selskap har lansert interesse for å investere i gassbasert aluminiumsproduksjon nært et ilandføringssted for gass.