Utsatt næring

Næringen har hatt klar tilbakegang i produksjon og sysselsetting fra slutten av 2008. Reduksjonen i bygging av nye boliger har gitt lavere lønnsomhet i år. Samtidig har fallet i ordrereservene snudd og boligprisene steget. Dette kan være tegn på at næringen nærmer seg et vendepunkt. Bedriftene melder også om en klar mangel på fagutdannete håndverkere.

Stramhetsindikator bygg- og anlegg. Nye stillinger delt på antall arbeidsledige. 2002-2010.

Den konjunkturfølsomme bygg- og anleggs-næringen (BA) merket raskt usikkerheten, da de internasjonale nedgangskonjunkturene spredte seg. Selv om næringen, særlig i Nord-Norge, er sterkt orientert mot hjemmemarkedet, påvirkes kundenes kjøpekraft av utemarkedene. Økt lånegjeld hos kommuner til opprustning av skole- og kulturbygg, og hos privatpersoner til bolig- og bilinvesteringer, skapte usikkerhet om framtidig kjøpekraft rettet mot byggenæringen. Den skjerpede markedssituasjonen har økt kravene til næringens kompetanse og kapasitet, og ikke alle har mestret dette like godt.

Vendepunkt?

Da den økonomiske nedturen rammet den nordnorske BA-næringen i 2008, var aktivitetsnivået på sitt høyeste. Etter noe reduksjon hadde næringen i begynnelsen av 2010 17.700 sysselsatte, omtrent som industri- og bergverksnæringen og primærnæringene. Siden 2000 har næringen vokst med 16%, som er høyere enn den generelle veksten. Næringen er vant med raske tilpasninger av bemanningen i forhold til oppdragsmengden. Dette er en viktig årsak til at mange BA-bedrifter har kommet høyt på listene over lønnsomme bedrifter.

De siste årene har omsetningen i nordnorsk BA-næring økt fra 17,9 mrd kroner i 2006, via 21,5 mrd i 2007, til 23,3 mrd i
2008. I 2009 sank den tilbake til 2007-nivå.

I Norges Banks undersøkelse “Regionalt nettverk” fra september 2010, rapporterte bygg- og anleggsbedriftene i Nord-Norge om nullvekst i produksjonen de siste tre månedene, og at man forventet et markert fall kommende halvår. Undersøkelsen fra mai 2010 viste et tydelig fall i produksjonen. For landet totalt, rapporterte BA-sektoren i september om betydelig vekst for første gang siden våren 2008, drevet fram av økt boligbygging. For sysselsettingen ga det ikke store utslag. Her var det bare en svak vekst, som forventes å fortsette framover. Dette kan tyde på at næringen står overfor et positivt vendepunkt.

Ordrereserver, verdiindeks (2005=100) bygg og anlegg. Nord-Norge og Norge. 1. kvartal 2004 - 2. kvartal 2010.

Ulik struktur

Bygg- og anleggsnæringen er en av de største i nord. De 17.700 sysselsatte fordeler seg med 2.800 i Finnmark, 5.700 i Troms og 9.200 i Nordland. Andelen av totalsyssel-settingen ligger mellom 7 og 8% i alle de tre fylkene, noe over landsnivået.

Markedet har ulik effekt på de to hoveddelene av nordnorsk BA-næring, hvor ”Bygg” utgjør 85% av sysselsettingen og “Anlegg” står for 15%. Nordland har en større andel som arbeider med vei, bru og jernbane mens Troms har relativt flere
innen oppføring av bygninger og Finnmark flere innen grunnarbeid til bygg. Bak disse forskjellene ligger ulik kompetanse og forutsetninger for hvilke typer oppdrag og markeder man kan konkurrere om.

Lavere lønnsomhet

Utviklingen i konkurser er en indikator på om næringslivet sliter. Antall konkurser i nordnorsk BA-sektor økte fra 44 i årsperioden høsten 2006 - høsten 2007 til 110 i tilsvarende periode i 2009/10. Særlig fra 3. kvartal 2008 til 3. kvartal 2010 var det en klar økning i undersektorene “Oppføring av bygninger” og “Spesialisert bygg/anleggsvirksomhet”. Ren anleggsvirksomhet har derimot hatt lite konkurser.

”Regionalt nettverk”-undersøkelsen fra mai viser at bygg- og anleggsnæringen i landsdelen hadde et betydelig fall i utsalgs-priser og lønnsomhet de tre foregående månedene. Septemberundersøkelsen varslet om fortsatt betydelig redusert driftsmargin. Også den samlede norske BA-næringen rapporterte da om lavere lønnsomhet og priser. Det understøtter den registrerte økningen i konkurser den senere tid.

I mai- og septemberundersøkelsene forventet BA-næringen, både i nord og for hele landet, en noe lavere lønnsvekst i 2010 enn de 3,5% øvrig næringsliv anslo. Det viser at betalingsevnen er gått ned i deler av næringen.

Antall igangsatte boliger i Nord-Norge. 3. kvartal 2008 - 2. kvartal 2010.

Ordrereservene øker

Norske boliginvesteringer falt sterkt i 2008 og 2009. I år har reduksjonen avtatt til 3,7%. De første åtte månedene økte igangsettingen av nye boliger med 5,3% i forhold til samme periode i fjor.

I Nord-Norge kom det kraftige fallet i oppstart av nye boliger ikke før 1. kvartal 2009. Denne nedgangen har fortsatt, men
bare i Nordland og Troms. Nivået i Finnmark var så lavt at det nesten ikke kunne komme lavere, og fra 3. kvartal 2009 har antall igangsatte boliger vokst. I 1. og 2. kvartal i år var antallet høyere enn både i Troms og Nordland.

Ordrereservene i bygg og anlegg har vokst noe for hele landet siden 1. kvartal 2009. Det er først og fremst i anleggssektoren ordremengden har steget betydelig. Her er toppnivået fra 2007 mer enn inn-hentet, og utviklingen har vært sterkere for landet enn i Nord-Norge. For byggsektoren har det i år vært en bedring i ordrereservene sammenlignet med bunnåret 2009, og
omtrent like bra i nord som landet ellers. Reservene er likevel fortsatt klart under det høye nivået i 2007 og 2008.

Byggsektoren har hatt en bedring i ordrereservene i år, men ligger fortsatt langt under nivået fra 2007 og 2008. I anleggssektoren er toppnivået fra 2007 allerede mer enn hentet inn.
Foto: IStockphoto

Kortere formidlingstid

Høye boligpriser kan bidra til økte investeringer i boligmarkedet og mer aktivitet for byggenæringen. Første tre kvartal 2010 lå norske boligpriser 8% over 2009-snittet for både eneboliger og leiligheter. Sesongkorrigerte tall tyder på en positiv underliggende prisutvikling.

I Nord-Norge er snittprisen hittil i år på 20.700 kroner per kvadratmeter. Det er en økning på 7% fra 2009. Tromsø drar opp nivået med en kvadratmeterpris på 26.000 kroner, en økning på 9% fra 2009.

Formidlingstiden på boliger i landet gikk ned fra 34 til 30 dager fra september 2009 til september 2010. I Nord-Norge ble den redusert fra 63 til 49 dager i samme periode. Også her bidrar Tromsø sterkt til det høye nivået selv med en nedgang fra 74 til 51 dager i perioden. Omsetnings-hastigheten er altså fortsatt tregere i nord, men i klar forbedring.

Rekrutteringsutfordringer

I Nord-Norge avtok sysselsettingen i bygg og anlegg merkbart i 2009. Siste informasjon om 2010 er “Regionalt nettverk”, som i oktoberutgaven meldte om uendret produksjon hittil i år og en forventning om nedgang. Landets samlede BA-næring
opplevde et omslag, i følge maiutgaven, da sysselsettingen hadde vokst svakt og man planla videre vekst.

Tilgangen av registrerte ledige stillinger har også vært stabil, noe som ikke indikerer økt mangel på arbeidskraft. I NAVs bedriftsundersøkelse fra mars 2010 bekrefter BA-bedriftene den lavere aktiviteten og usikre utsikter, men samtidig at situasjonen har flatet ut. I Nordland og Finnmark tilsier svarene en svak oppgang, mens det i Troms forventes noe nedgang i sysselsettingen ut året.

Samtidig oppgir bygg- og anleggsbedriftene i nord at de har rekrutterings-utfordringer, med en estimert mangel på 1650 personer. I forhold til næringens størrelse er dette den største mangelen av alle næringene i landet. Problemet med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft oppleves altså som stort. Hele 34% av bedriftene i Troms svarer dette. Mangelen ligger i tradisjonelle yrker som snekkere, elektrikere, murere, malere, rørleggere og bygningsingeniører. Samtidig med den
estimerte mangelen av arbeidskraft i næringen er det altså fortsatt mange arbeidsledige og få utlyste stillinger.
Utfordringen er antagelig misforholdet mellom arbeidssøkernes kompetanse og bedriftenes behov i kombinasjon med for liten geografisk og yrkesmessig mobilitet.