På leting etter kompetanse

Arbeidsledigheten i Nord-Norge er lavere enn landsgjennomsnittet og har ligget stabilt under 3% siden 2009. De siste månedene har det vært en liten vekst i arbeidsledigheten i nord. Når landsdelens stillingsmarked nå har flatet ut, anslår vi en ledighet omkring dagens nivå i første halvår 2011. Etterspørselen etter kompetent arbeidskraft er likevel stor og vil øke framover.

Ledighetsøkningen etter finanskrisen har vært markant mindre i Nord-Norge enn i andre regioner. Hovedforklaringen er en stor offentlig sektor som spiller en viktig stabiliserende rolle. Når landsdelens private næringsliv har en større del av sine leveranser til offentlig sektor enn ellers i Norge, bidrar det også til at privat sektor er mindre konjunkturutsatt i nord.

Arbeidsledige i nord og hele landet i prosent av arbeidsstyrken.  1993-2010. Sesongjustert.

Lavest ledighet i Troms

Troms har landsdelens laveste ledighet. Her har arbeidsledigheten gått noe ned de siste månedene, og i september var 2,6% av arbeidsstyrken uten arbeid. I Nordland er den sesongjusterte ledigheten nå på 2,9%, med en svak oppgang de siste månedene. Finnmark har på sin side hatt en positiv trend siden april. NAV-kontorene melder at 3,3% av fylkets arbeidsstyrke er ledige arbeidssøkere. Utviklingen varierer også fra region til region. 50 av 88 kommuner opplever ledighetsøkning fra samme tids-punkt i fjor. Ledigheten har økt mest på Helgelandskysten og i Rana-området de siste tolv månedene, mens nedgangen har vært sterkest i Sør-Varanger.

Bedring i industrien

Nordnorsk industri ser foreløpig ut til å ha klart seg bra gjennom finanskrisens etterdønninger, selv om det fortsatt er knyttet usikkerhet til utsiktene for eksportindu-strien. Ledigheten i næringen begynte å gå ned allerede sommeren 2009. De siste månedene har denne nedgangen flatet ut, men ledigheten er fortsatt dobbelt så høy som ved det rekordlave bunnivået i 2008.

angelen på arbeidskraft som andel av sysselsatte i Nord-Norge og landet. 2003-2010. I prosent.

I Nordland har ledigheten i industrien steget sammenlignet med september i fjor, mens Finnmark og Troms har hatt en liten nedgang. Økningen har vært mest markant blant støpere, sveisere og platearbeidere, med 16%. Nordnorsk industri, sett under ett, har i samme periode hatt en ledighets-nedgang på 12%, mot 7% på landsbasis.

Stabilt i bygg og anlegg

Ordrereservene i bygg og anlegg i Nord-Norge har vokst siden 1. kvartal 2009. I løpet av samme år så vi en sterk nedgang i ledigheten i denne sektoren, noe som hovedsakelig skyldtes statens stimuleringspakker. Hittil i 2010 har ledigheten stabilisert seg rett under 1000 personer. Dette nivået er langt lavere enn under forrige lavkonjunktur i 2003-2005. Arbeidsledigheten i nordnorsk bygg og anlegg har gått ned 5% de siste tolv månedene, mens tilsvarende tall for hele landet viser 1% oppgang.

Prosentvis endring i ledigheten fordelt på næringer. September 2009-september 2010.

Liten økning i varehandelen

Utviklingen i det private forbruket har vært svak så langt i år, til tross for en stabil lav rente. At ledighetstallene i varehandelen
har steget siden april, bekrefter dette bildet. Ledigheten i bransjen vokser langt kraftigere på landsbasis enn i Nord-Norge. Ledighetsøkningen i nord viser likevel at veksten i privatkonsumet ikke har vært stor nok til å dra ledighetstallene ned.
Høy etterspørsel i offentlig sektor Etterspørselen etter arbeidskraft i offentlig sektor er fortsatt stor. Den ligger på et jevnt høyt nivå i Nord-Norge, med mange utlyste stillinger det siste året. Etterspørselen etter sykepleiere og hjelpepleiere er økende i landsdelen, og da særlig i Troms. Også leger er stadig mer etterspurte.

Behovet for helsepersonell er større i Nord-Norge enn i landet som helhet. Tilgangen på ledige stillinger for helsearbeidere viser en klar økning i nord, samtidig som etterspørselen er nedadgående på landsbasis.

Rekrutteringsproblemer

Ledighetsnedgangen lar vente på seg, men bortsett fra konjunkturtoppen i 2007 har ledigheten i nord ikke vært så lav siden 1986. Arbeidsmarkedet er derfor relativt stramt og vil strammes ytterligere i årene som kommer. Den varslede eldrebølgen vil redusere antall personer i yrkesaktiv alder betydelig. Da vil langt flere nordlendinger pensjonere seg enn mengden som debuterer i arbeidslivet.

Mange av de større satsingene i Nord-Norge er avhengige av langpendling inn til landsdelen, og hele 38% av virksomhetene i Finnmark skal benytte arbeidskraft fra EU det kommende året.
Foto: Gaute Bruvik

Sammen med økende misforhold mellom arbeidssøkernes kvalifikasjoner og bedriftenes kompetansebehov, vil dette gi stadig større mangel på arbeidskraft. I mange bransjer vil det dermed bli vanskeligere å få tak i ledige hender når konjunkturene en gang snur. Nord-Norge er spesielt utsatt med sitt store innslag av små bedrifter og en spredt befolkning. Lokal mangel på arbeidskraft kan bli et vesentlig hinder for bedrifters utvikling og muligheter til å påta seg oppdrag.

Størst mangel i Finnmark

De økende rekrutteringsproblemene er allerede synlige. I følge NAVs bedrifts-undersøkelse mangler nordnorske virksomheter 7.600 personer i 2010, dobbelt så mange som ved forrige lavkonjunktur. Finnmark har landets største mangel sett i forhold til størrelsen på arbeidsstokken. Her er mankoen hele tre ganger så høy som landsgjennomsnittet, og det dobbelte av de to andre nordnorske fylkene.

Rekrutteringsproblemene i Nord-Norge er relativt sett større enn landsgjennomsnittet i alle næringene. Situasjonen er verst i bygg- og anlegg og maskin- og utstyrsindustri. Nord-Norge har størst mangel på arbeidskraft, og da særlig i en stor del yrker som krever høgskole- og universitetsutdanning, innen praktiske håndverksyrker og industriyrker som krever fagbrev. Denne mangelen på kvalifisert arbeidskraft kan begrense gjennomføringen av satsinger i nord.

Langpendling – en av løsningene

Næringslivet og offentlig sektor må i enda større grad enn før se ut over både landsdel og landegrense for å hente nødvendig kompetanse. Store satsinger, som Snøhvit og Sydvaranger Gruve, er avhengig av omfattende pendling inn til Nord-Norge. Bruk av utenlandsk arbeidskraft ser ut til å bli en utbredt strategi blant nordnorske virksomheter. En fersk undersøkelse fra NAV Eures viser at 38% av virksomhetene i Finnmark skal benytte arbeidskraft fra EU kommende år. Dette er den høyeste
andelen i landet. For Troms og Nordland var andelen 31% og 29%.

Utenlandske arbeidstakere

Nord-Norge har allerede et betydelig innslag av utenlandsk arbeidskraft. Det er krevende å registrere arbeidsinnvandring,
men SSBs register, basert på sysselsettingsstatistikk for 2009, kan gi en pekepinn på omfanget. I 2009 var 2,4% av landsdelens sysselsatte fra utlandet. Finnmark hadde den høyeste andelen med 4,5% bosatt i andre land – tre ganger høyere enn i Nordland. 60% av landsdelens utenlandske arbeidstakere kommer fra Norden, mens 25% er fra østeuropeiske EU-land. Det er kraftig kjønnsubalanse blant utenlandske pendlere i Nordland og Finnmark med 80% menn. I Troms er det jevnere, men med motsatt fortegn og 60% kvinner.

Pendling fra Sør-Norge

Langpendling fra Sør-Norge har også økt det siste tiåret. I 2009 bodde 2% av lands-delens sysselsatte i Sør-Norge. Denne pend-lingen er størst i Finnmark, der 2,4% av arbeidsstokken kommer fra andre landsdeler. Finnmarkspendlingen fra sør er mest utbredt i forretningsmessig tjenesteyting, bergverk og utvinning av olje og gass. Her har 14% av de ansatte adresser utenfor fylket. Også Troms har en høy andel innen forretningsmessig tjenesteyting, med 11% som pendler fra Sør-Norge.