Hvis børskrisen løses ensidig gjennom økonomisk vekst, kan dette føre oss nærmere en økologisk katastrofe. Kretsløpsøkonomien er et alternativ.
At økonomisk vekst har vært viktig for å heve levestandarden i vår del av verden, trekkes ikke i tvil. Om fortsatt økonomisk vekst i de rike landene bidrar til lykkeligere innbyggere er mer tvilsomt. De negative miljøeffektene er synlige, både lokalt, regionalt og globalt. Ut fra en rettferdighetsbetraktning må de fattige landene ha en økonomisk utvikling som leder mot et akseptabelt velstandsnivå. For å unngå økt totalbelastning på jordens økosystemer, må vi derfor redusere belastningen på naturen i vår del av verden. Dette gir oss unike muligheter til å utvikle en økonomi som har fokus rettet mot livskvalitet og bærekraftig utvikling.
På samme måte som økonomisk virksomhet er avhengig av energi og materie fra naturen, er økonomien også avhengig av kulturressurser i form av kunnskap og verdier. Kunnskap er viktig for å identifisere, analysere og finne løsninger på ulike utfordringer. For å prioritere mellom handlingsalternativer holder det imidlertid ikke med informasjon. Det er i tillegg nødvendig å etablere et verdifundament som alternativene kan vurderes opp mot. Innenfor kretsløpsøkonomi er det et viktig poeng at vi verken kan eller bør oversette alle former for natur- og kulturverdier til økonomiske målenheter. Begrunnelsen er at natur og kultur ikke kan reduseres til kun å være innsatsfaktorer til økonomisk sektor. Kultur og natur representerer også en egenverdi.
Natur er med andre ord ikke noe vi tar vare på bare fordi den er nyttig til ulike formål. Hovedbegrunnelsen er at den dypest sett utgjør en del av oss selv. Det samme resonnementet gjelder for kulturen. Kunnskaper og verdier bør ikke bare vurderes ut fra hvilken potensiell økonomisk nytteverdi de representerer, men også som en viktig del i menneskets dannelsesprosess. Verdiene må utvikles og begrunnes gjennom en dialogisk prosess der alle gis anledning til å delta på like betingelser.
Dagens økonomiske modell har som oppgave å bidra til en effektiv utnyttelse av begrensede naturressurser. Da er det åpenbart noe som ikke stemmer, når avfallsmengdene vokser like raskt som forbruket av naturressurser. I kretsløpsøkonomien argumenteres det med at vi må utvikle systemer for gjenbruk, material- og energigjenvinning. Det bidrar til at ressurser og energi blir utnyttet optimalt. Utvikling av sirkulære verdikjeder er et viktig bidrag i arbeidet med å etablere harmonisk samspill mellom økonomisk virksomhet og naturen. En viktig forutsetning for at kretsløpsøkonomien skal fungere, er at det etableres dialogbaserte arenaer, der aktørene på markedet blir enige om å samordne tiltak til å fremme hensiktsmessige løsninger. Erfaring viser at markedet i liten grad selv bidrar til å etablere denne type bedrifts- og bransjeoverskridende institusjoner og løsninger.
Samspill mellom økonomi og kultur har en annen karakter enn samspill mellom økonomi og natur. En viktig faktor er at kulturverdier ikke er begrensede. Kunnskap er ikke et gode som blir forbrukt på samme måte som olje og gass. Det vil si at utviklingen fra velferds- til livskvalitetssamfunnet har et stort iboende potensial.
Revitalisering av kunnskap og verdier (samfunnets lim) er avhengig av en livskraftig kultur. Resultatet av en kommersialisert kultur er at alt fra kunnskap til kunst blir redusert til salgsvarer. Mennesket mister dermed en viktig del av sin identitet og ender lett opp som endimensjonale forbrukere. Undersøkelser som viser at tilfredsheten med livet ikke øker i takt med forbruksveksten, gir mening i dette perspektivet. En mulig forklaring er at vi står i fare for å miste noe av vår kulturelle ballast på vei inn i forbrukersamfunnet. Et tegn på at denne utviklingen har kommet langt er at vi erstatter vår individuelle og kollektive identitet med en oppfatning av oss selv som merkevarer som skal være attraktive på markedet.
Litteratur: Ingebrigtsen, Stig og Jakobsen, Ove; 2004, Økonomi, natur og kultur- Ny økonomi på et filosofisk grunnlag, Abstrakt Forlag
Av Stig Ingebrigtsen, Ove Jakobsen og Øystein Nystad