Hvorfor tenke miljø?

Å arbeide med miljø er ikke et tillegg ut over kjernevirksomheten. Det handler om måten bedriften ledes på. I arbeidet med Arena har vi kontaktet mange ulike bedrifter om deres miljøstrategier, og de har alle noe til felles; de ser på miljø som en mulighet. Og det finnes ingen åpenbare ulemper med å etablere og iverksette en miljøstrategi.

Det kan fort bli dyrt å ikke ta miljø på alvor. Det er nå bedriftene må engasjere seg og delta, ellers sakker man akterut og får et troverdighetsproblem. Men hva er det som driver denne trenden? Vi går her inn på ulike momenter, og langsiktighet er det åpenbare stikkordet.

Identitet og motiverte ansatte

Som arbeidstaker er man i økende grad opptatt av å ha en miljøbevisst arbeidsgiver som kan speile ens egne verdier. Å skille seg ut som en arbeidsgiver med ”de gode verdiene” kan være avgjørende i kampen om kompetansen. Mer sammensveisede og lojale ansatte kan også bli et resultat av en tydelig miljøstrategi. Ansattes miljøkompetanse er også et viktig aspekt for å implementere verdier og videreføre disse i ulike miljøledelsessystem. Derfor starter en miljøstrategi ofte internt i bedriften.

Konkurransekraft og omdømme

Valg av samarbeidspartnere og underleverandører er heller intet unntak i miljøsammenheng. Som selskap blir man holdt ansvarlig dersom ens underleverandør åpenbart bryter sitt etiske ansvar. Har man utenlandske forbindelser må selskapene være ekstra årvåkne. Et godt eksempel er Telenor, som ikke tenkte godt nok gjennom sine miljøstrategier da de etablerte seg i Asia. Det levner ingen tvil om at dette har gitt selskapet en skikkelig skrape i sitt omdømme.

Et bedre eksempel på et selskap som siden oppstarten har vært tydelige på sine bærekraftige verdier er Body Shop. De har hele tiden vært tydelige ved å differensiere seg fra konkurrenter gjennom klare holdninger til testing på dyr og menneskerettigheter. De har dermed også skapt miljøbeviste kunder. Fretex er et annet godt eksempel på differensiering gjennom en tydelig miljøprofil.

Samfunnsansvar og offentlig drivkraft

Det er ikke lenger likegyldig for oss hvordan en vare eller en tjeneste er produsert. Samfunnsansvar er blitt et viktig suksesskriterium og en vesentlig konkurransefaktor, noe som opptar oss forbrukere stadig mer. Investorer ser på etikk- og miljøaspektene i sine investeringsanalyser. Det offentlige er også blitt en viktig pådriver ved å sette miljø som kriterium ved offentlige innkjøp.

Regjeringen lanserte i juni 2007 ”Miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser”, en handlingsplan for at det offentlige skal gå foran og etterspørre miljøvennlige varer og tjenester som er tilvirket etter høye etiske og sosiale standarder. Nordland fylkeskommune er som en av seks regioner utpekt som knutepunkt for å støtte innkjøpere i bruk av kriteriene i planen. I Nordland Fylkeskommunes anbudskonkurranser skal miljø telle 20%, mens vektingen av pris og service varierer fra sak til sak.

Miljøledelse og produktsertifiseringer

Etablerte miljøledelsessystemer, som ISO 14001, Miljøfyrtårn og produktsertifiseringer, skal kvalitetssikre at miljøhensyn ivaretas i hele bedriften. Bedriftene må opprettholde og blir målt på sine miljøtiltak. Dette er skjerpende og utfordrende for enhver bedrift, men gevinsten desto større.

Det er i dag knapt 30 bedrifter i Nord-Norge som er sertifisert innen ISO 14001 (kilde: kvalex.no). Dette utgjør 1,7 promille av virksomhetene i nord, og forbedringspotensialet må anses som enormt. Antall Miljøfyrtårn i nord er i skrivende stund 117.

Virkemidler og innovasjon

Innovasjon Norge eies av staten og hører administrativt til under Nærings- og handelsdepartementet. Energi og miljø er ett av 14 satsningsområder til Innovasjon Norge. Innenfor dette satsingsområdet ble det i 2007 tildelt over 600 millioner på landsbasis.

Av Mariann Meby