Hvor står din bedrift?

Bedriftenes samfunnsansvar (Corporate Social Responsibility – CSR) er det ansvar bedriftene har for å bidra til bærekraftig utvikling i vid betydning. Praksisen av CSR avhenger av hvilket perspektiv det settes inn i. Hvis vi skiller mellom tre ulike tilnærminger; negativt, positivt og kritisk syn – hvor står så din bedrift?

Milton Friedmann mente i ”Det negative synet”, at etikk og økonomi ikke må blandes sammen. Denne tesen fra 1970 begrenser bedriftens samfunnsansvar til kun å trekke inn økonomiske verdier; det vil si å tjene mest mulig penger slik at samfunnskaken blir størst mulig. Markedsmekanismene i kombinasjon med myndighetenes markedsreguleringer sørger for at etiske verdier blir ivaretatt.

En leveregel for ”Det positive synet”, ble tjue år senere presentert ved Michael Porter og kalkulerer med at etikk gir bedre lønnsomhet. Bedriftene bør derfor trekke inn etiske verdier i planlegging og gjennomføring av sine markedsstrategier, fordi det bidrar til å øke lønnsomheten. Bedrifter som har en tydelig etisk profil vil slik oppnå en styrket konkurransekraft på markedet, samtidig som den vil rekruttere bedre kvalifiserte ansatte.

I 2001 presenterte Richard Welford ”Det kritiske synet”, hvor det fokuseres på at etisk refleksjon er viktig, men at et kritisk blikk også kan komme i konflikt med økonomiske effektivitets- og lønnsomhetsmål. Bedriftens samfunnsansvar tilsier at det finnes en rekke ulike verdier som bør ivaretas. Ofte vil det her være sammenfall mellom etisk ansvarlighet og lønnsomhet, men verdidilemmaer kan innebære at økonomisk lønnsomhet må ofres for å innfri andre og mer grunnleggende verdier. Et dilemma kan ligge i å gi riktig informasjon, samtidig som dette vil svekke omsetningen av bestemte produkter. Å ta miljøhensyn kan dermed føre til at lønnsomme prosjekter skrinlegges.

Virkelighetsoppfatning i endring

Før vi som aktører kan ta stilling til hvilke normer og verdier som bør legges til grunn for bedriftens samfunnsansvar, må vi tenke gjennom hvordan virkeligheten er bygd opp og fungerer. Virkelighetsoppfatningen forteller hvilke relasjoner som gjelder og hvilke metoder som er relevante for å skaffe informasjon.

Moderne markedsøkonomi, som vitenskap og praksis, forutsetter at naturen, samfunnet og markedene fungerer som avanserte mekanismer, hvor delene griper inn i hverandre som i tannhjul. Et viktig poeng i den mekanistiske måten å forholde seg til omverden på, er at alle skader kan repareres gjennom økt kunnskap og forbedret teknologi. Både det negative og det positive synet på CSR er basert på en mekanistisk virkelighetsforståelse.

Alle har vi et ansvar – fra mekanisk til organisk!

”Den verden vi har formet med vår måte å tenke på har alvorlige problemer, som ikke kan løses ved å fortsette å tenke på samme måte”. Slik skal Albert Einstein ha sagt det. Han fremsa dermed at den mekanistiske måten å tenke på må erstattes med en ny forståelse. Og at en slik forståelse bygger på at natur og samfunn blir oppfattet som levende, selvutviklende systemer, preget av frihet, kreativitet, hensikt og subjektivitet.

Dette innebærer at alle aktørene har innflytelse og er medansvarlige for utviklingen. Med utgangspunkt i dette perspektivet oppdager vi at alle aktørene i markedet er medansvarlige i å oppnå felles mål om bærekraftig utvikling. Bedriftens miljø- og samfunnsansvar blir da en ufravikelig kjensgjerning. Løsningen blir å utvikle nettverksløsninger som sikrer at det utviklingspotensialet som ligger i samspillet mellom samfunn, natur og økonomi blir aktivert. Ut fra et organisk perspektiv innebærer CSR at bedriften er medansvarlig for å bidra til en utvikling der medarbeidere, kunder, leverandører, lokalsamfunn og naturen får mulighet til å utvikle sitt iboende potensial optimalt. Det vi si at ”det kritiske synet” på CSR, der ulike verdier balanseres opp mot hverandre, harmonerer med den organiske virkelighetsoppfatningen.

Økonomi i et organisk perspektiv

Samfunnet utgjør mer enn summen av delene. Samfunn, bedrifter og organisasjoner er selvutviklende, meningsbærende systemer i stadig endring. Samspillet bygger på kreativitet og ansvar for individuelle og felles verdier og mål.

Økonomi i et mekanisk perspektiv

 Pris- og markedsmekanismene er å betrakte som kausale lovmessigheter, som gir  (verdinøytrale) optimale løsninger. Markedet blir betraktet som en maskin, der alle delene i prinsippet er utskiftbare. Ulønnsomme deler kan skiftes ut, uten negative konsekvenser for helheten.

Av Stig Ingebrigtsen, Ove Jakobsen og Øystein Nystad